Folket velger EØS
Europabevegelsen gjennomførte i september en undersøkelse om holdninger til ulike tema om Europa og EU. Undersøkelsen ble gjennomført av meningsmålingsinstituttet Respons Analyse og tok for seg spørsmål om beslutninger som skal tas på overnasjonalt eller nasjonalt nivå, sikkerhetspolitikk, brexit og Norges tilknytning til EU.
Resultatene er ikke overraskende, men betryggende for de som har tro på stø kurs med sakte og sikker integrasjon og økt samarbeid med Europa. Hele 61% av Norges befolkning støtter fortsatt EØS-medlemskap. I tillegg ønsker 13% en oppgradering til EU-medlemskap. Dette i motsetning til de 21% som hverken vil ha EØS eller EU-medlemskap.
22 år etter inngåelsen av EØS-avtalen, er situasjonen bemerkelsesverdig stabil. Samboerskapet og den evige forlovelsen holder stand – nordmenn har et nært, godt og kjølig forhold til EU, på armlengdes avstand.
EØS kontra EU
Viljen til å beholde status quo og fart og retning mot Europa avsløres i den nye undersøkelsen på ulike vis. Flere tror EU gjennom EØS har bidratt positivt (37%) for Norge enn negativt (22%), og flere tror norsk økonomi blir mer avhengig av EU fremover (41%) enn ikke (12%). Og ganske mange tror EØS-avtalen hverken bidrar positivt eller negativt (36%), og norsk økonomi blir hverken mer eller mindre avhengig av EU i årene fremover (42%). Vi vil altså litt mer EU/EØS-positive enn negative, men bare litt.
Disse resultatene forstås bedre med tanke på at 70 % mener at et politikkområde som økonomi skal avgjøres på nasjonalt nivå, ikke internasjonalt, og videre i troen på at Norge vil være uberørt av en hendelse som brexit (52%). Det sistnevnte kan synes merkelig da flertallet i undersøkelsen mener det er negativt at Storbritannia melder seg ut av EU og tror brexit gir negative konsekvenser for europeisk samarbeid, EU og Storbritannia selv, men altså ikke Norge. De neste 2-3 årene vil gi oss svar på akkurat dette.
Lyspunktet for de mer internasjonalt orienterte er folks tro på det overnasjonale nivå når det gjelder klima- og miljøpolitikk. Halvparten av de spurte mener beslutninger må tas i internasjonale fora slik som EFTA og FN. Tre av ti mener at miljø- og klimapolitikken skal besluttes på nasjonalt nivå. De resterende mener at beslutningene tilhører både på nasjonalt og overnasjonalt nivå.
