Flere brexit-skjær i sjøen

Brexit-forhandlingene begynner å haste. 29. mars 2019 skal Storbritannia formelt være ute av EU, og senest i november i år må det være ferdig forhandlet en avtale mellom britene og EU.

I den dypt splittede britiske regjeringen og parlamentet er det kaos, og de har til nå ikke klart å bli enige om et avtaleforslag om det fremtidige forholdet til unionen. Slik situasjonen er nå, ser det sannsynlige utfallet til å bli at Storbritannia forlater unionen uten en avtale om «livet utenfor EU».

I sommer har konflikten eskalert i den allerede svake regjeringen til Theresa May. Etter regjeringen knapt klarte å bli enige om en myk brexit-variant, Chequers-avtalen, trakk brexit-minister David Davis og utenriksminister Boris Johnson seg. Avtalen gikk blant annet ut på at Storbritannia skal fortsette å være en del av EUs indre marked med fri bevegelse av en del varer, men ikke når det gjelder tjenester og personer. Samtidig åpner avtalen for at EU-borgere gis ekstra rettigheter til å jobbe i Storbritannia, i bytte mot at britiske bedrifter får bedret tilgang til EUs indre marked for salg av tjenester. De avgåtte ministrene mente dette ville opprettholde EUs makt over britisk økonomi og EU-domstolens overherredømme.

Både parlamentet og regjeringen sliter med å bli enige om et avtaleforslag, og er splittet i to motstridende syn. De som ønsker en hard brexit, der Storbritannia bryter fullstendig med EU, og de som ønsker en myk brexit, med tollfrihet og felles regelverk for varer.

«No deal»

EU har nok en gang avvist britenes forslag, og er skeptisk til å la Storbritannia være en del av EUs indre marked for varer, men ikke for tjenester, kapital og arbeidskraft. Faren da, er at Storbritannia og EU ikke får forhandlet frem en avtale innen fristen, som er utsatt til november. Da vil handelen mellom Storbritannia og EU bli regulert av Verdens Handelsorganisasjon (WTO). Det betyr toll og kontroll av varer og personer på grensen. I tillegg vil finansnæringen kunne møte hindringer, siden WTO-reglene kun dekker handel med varer, og ikke tjenester.

Britiske myndigheter har derfor kunngjort en såkalt kriseplan for brexit. Den består av 82 dokumenter med retningslinjer for hvordan folk og bedrifter kan forberede seg på en «no deal».  Et av punktene forbereder briter som bor i andre EU-land på at de kan miste tilgang til britiske banker og pensjonsrettighetene de har der.

Hva slags grense det skal være mellom Nord-Irland og Irland er heller ikke bestemt, og er en av de store hodebryene i forhandlingene. Mange er bekymret for at en såkalt «hard» grense med grensekontroll og tollstasjoner, slik man hadde under borgerkrigen, kan få den blodige konflikten til å blusse opp igjen. Hver dag pendler det nemlig mellom 30.000 og 40.000 mennesker over grensen, og grensehandelen er på 3 milliarder euro årlig. I tillegg ligger noen av grensegangene midt i landsbyer og private gårder. Det vil derfor bli svært utfordrende dersom det opprettes en fysisk grense mellom landene.

Folkeavstemning

Brexit-kaoset i Storbritannia har ført til at avisen The Independent har startet underskriftskampanje for en ny folkeavstemning, og 78 prosent av partimedlemmene i Labour sier de støtter en slik avstemning. Flertallet av britene tror brexit er dårlig for Storbritannia og vil stemme på nytt. Et gjennomsnitt av flere meningsmålinger som er utført de tre siste månedene, viser at 52 prosent av briter ville stemt for å bli i EU, mens 48 prosent ville stemt for å forlate unionen. Tallet var motsatt ved folkeavstemningen i 2016. Regjeringen har imidlertid avvist muligheten for en ny avstemning.

Mens vi nærmer oss mars er det mye som gjenstår i forhandlingene mellom EU og Storbritannia. Hva slags grense det skal være mellom Nord-Irland og Irland står ubestemt, og kan i verste fall føre til en hard grense hvor lastebiler må stå timevis i kø for grensekontroll. Store bedrifter som Airbus og BMW truer med å trekke sin virksomhet ut av landet, dersom det blir en hard brexit. Samtidig står May i skvis mellom «leave»- og «remain»-tilhengere i eget parti og parlamentet. Det eneste som er sikkert er at uansett utfall, vil det være umulig å glede alle.