EUs arbeidslivspolitikk i riktig retning
Arbeidet med å skape et sosialt Europa er i støpeskjeen. Igjen sitter Norge på gangen.
Innlegg ved Kjell T. Andreassen, leder av Europabevegelsen Sørlandet, publisert i 29. september 2017.
Et av EUs mål er å bidra til økonomisk og sosial utjevning i Europa. Dette arbeidet har vært forhindret av økonomiske nedgangstider og et Storbritannia som bremsekloss. Nå peker pilene derimot oppover, med økonomisk vekst, synkende arbeidsledighet, brexit og en vilje innad i EU til å utvide sosiale rettigheter.
To nye EU-dommer er verdt å merke seg. I en rettssak avslo EU-domstolen Ryanairs krav om at selskapets kabinansatte er underlagt irsk lovgivning, og ikke i land hvor de kommer fra eller jobber. EU-lovene skal beskytte den svake part og sikre rettighetene til ansatte i multinasjonale selskaper.
En annen EU-dom stadfester retten på privatliv ved at arbeidsgiver ikke kan lese arbeidstakerens e-post selv om den er skrevet på en maskin eid av arbeidsgiver. Europeisk fagbevegelse mener dommen stadfester at arbeidstakerne ikke legger igjen menneskerettighetene sine på dørterskelen når de entrer arbeidsplassen.
I Norden spiller arbeidslivets parter en sterk rolle i samfunnsutviklingen. EU har som mål at dette skal bli realitet i alle medlemsland. Den nordiske modellen har blitt til gjennom trepartssamarbeid og lovfestet rettigheter for arbeidere, og mens våre nordiske kollegaer arbeider for å gjennomføre samme oppskrift i hele EU, sitter Norge igjen på gangen.
Norge kunne vært et foregangsland for å heve arbeidslivsstandarder i hele Europa. Vi finansierer EØS- prosjekter for å få flere i arbeid, men kunne gjort så mye mer på innsiden av EUs institusjoner. Det er beklagelig at vi har valgt dette bort og at solidariteten i praksis stopper på svenskegrensen.