Europeisk stabilitet sikrer vår nasjonale selvråderett og identitet

Europa samler seg, Norge står utenfor.

Jean Claude Juncker holder sin siste State of the Union-tale for Europaparlamentet. Foto: European Parliament, Flickr CC

Innlegget ble publisert av Dagbladet tirsdag 18. september.

Jean Claude Juncker briljerte ikke i sin siste årstale som president for EU-kommisjonen om tilstanden i den Europeiske Unionen forrige uke. Men han tok oss nøkternt gjennom utviklingen og utfordringene det europeiske fellesskapet har vært gjennom siden han tok over i 2014. På hans vakt har EU opplevd migrasjonspress, utmelding av et medlemsland og fremveksten av ekstremistiske partier på begge sider av politikken.

Mellom linjene lå det innrømmelser om unionens imperfeksjoner, og hva som bør gjøres videre. Særlig fikk forslaget om å styrke EUs yttergrenser med 10 000 grensevakter oppmerksomhet, som sammen med en styrking av byrået for håndtering av asyl, skal bidra til å stoppe og raskere retur av ulovlige migranter.

Den norske regjeringen, og særlig ett av regjeringspartiene, tar gjerne æren for at den store migrasjonen stoppet opp i 2016, men det var først etter at EU hadde tatt grep som også ga effekt på tilstrømmingen i Norge. Migrasjon fortsetter likevel å være en hodepine for EU, fordi asyl og innvandring ligger innenfor medlemslandene selvråderett, og landene har en så ulik tilnærming til og fordeling av flyktninger som de har nå.

Men de siste fire årene har EU endret seg. Særlig Brexit satte fart i modernisering av prosesser internt, som raskere saksbehandling mellom EUs tre institusjoner. De fleste land har omstilt seg etter finanskrisen og har nå blitt rapportert vekst i økonomien 21 måneder på rad, med tolv millioner nye jobber skapt siden 2014.

Mens EU-skepsisen øker i Norge i takt med den negative medieomtalen i kjølvannet av finanskrisen, migrasjonsutfordringene og Brexit, har ikke oppslutningen rundt det europeiske fellesskapet vært så høyt på 35 år blant innbyggerne i EU.

Av disse er svenskene og danskene de mest fornøyde. Hele 76 prosent av danskene sier de ser positivt på landets EU-medlemskap, noe som er det høyeste nivået siden målingene startet på 1970-tallet. I Sverige svarer 67 prosent det samme.

EU som motvekt mot internasjonale trusler ser ut til å få et bredere og dypere fundament internt. Samlet står EUs medlemsland sterkere mot press utenfra som hvert enkelt land alene ikke ville maktet å håndtere alene. Sammen står vi sterkere, var også gjennomgangstonen i Junckers tale.

Dette har gjenklang blant EU-landenes innbyggere, der 75 prosent av EU-borgerne i dag ønsker en felles europeisk utenriks- og forsvarspolitikk. I en tid der Trump går til handelskrig mot resten av verden, Putin aktivt destabiliserer egne nærområder og Kina vokser seg stadig mektigere, ser kanskje flere europeere at et stabilt, økonomisk sterkt og ansvarlig europeisk fellesskap er en trygg havn som beskytter både et verdifellesskap og et økonomisk fellesskap.

Samtidig tar EU grep på områder som krever internasjonalt samarbeid, men hvor hvert enkelt land kommer til kort gjennom egen nasjonal lovgivning. Både når det gjelder personvern og ønsket om en bedre internasjonal skattelovgivning har EU tatt grep ovenfor de internasjonale teknologigigantene.

Dette er, interessant nok, gode nyheter både for tilhengerne av friest mulig markeder og for dem som vil temme markedskreftene. Begge deler forutsetter god markedsregulering, der kanskje en av sidene er mer opptatt av like konkurransevilkår enn den andre.

Gjennom over 70 handelsavtaler med tredjeland eksporterer EU-land ikke bare varer og tjenester, men også krav om arbeidstakerrettigheter og klimakrav for produksjon av varer og tjenester som skal selges i EUs indre marked.

Der EU har vært svakest, på sosiale rettigheter og arbeidslivskriminalitet i kjølvannet av den regulerte arbeidsmigrasjonen internt i EU, kommer det nå ny lovgivning som både skal sikre arbeidstakere og næringslivet mot sosial dumping og urettferdig konkurranse. Et felles europeisk arbeidslivsbyrå skal bistå de europeiske landenes egne arbeidstilsyn med å sikre arbeidstakerrettigheter og slå ned på useriøse aktører og arbeidslivskriminalitet.

Alt dette skjer samtidig som vi i Norge har sterke krefter som vil svekke vår tilknytning til Europa, og gå helt ut av det fellesskapet vi nå så godt som er integrert inn igjennom EØS-avtalen.

Mens EU vedtar enda høyere ambisjoner for klimakutt, har vi i Norge en folkebevegelse mot det integrerte energimarkedet som er forutsetningen for å realisere klimamålene vi har satt oss.

Samme dag som Jean Claude Juncker holdt sin tale, fattet europaparlamentet i tillegg et historisk vedtak om å igangsette sanksjoner mot Ungarn, som over tid har svekket demokratiske institusjoner og rettigheter internt.

EU er tuftet på grunnleggende demokratiske verdier som støtter opp under fred, frihet og demokratiutvikling. De vil ikke tillate at medlemsland undergraver dette.

Europeisk stabilitet sikrer vår nasjonale selvråderett og identitet. Et Europa som knaker i sammenføyningene er ikke i norsk interesse. Vår sikkerhet og selvstendighet begynner og slutter med det europeiske fellesskapet vi har valgt å stå utenfor.

EU er mer enn et marked. Det er et verdifellesskap Norge har en naturlig tilhørighet til. Der vi kunne gått foran, sleper vi oss nå etter.