Kommende møter

Hva vil Russlands krig mot Ukraina bety for sikkerheten i Europa?

Europabevegelsen i Follo invitere til:

Russlands krig mot Ukraina har i virkeligheten pågått i 20 år. Frem til 2014 gikk russisk strategi ut på å holde Ukraina mest mulig korrupt, samt å søke å undergrave folkets tillit til myndighetene i Kiev. I 2014 angrep Russland først Krim og senere de østlige delene av Donbas.

Arne Bård Dalhaug - Foto: Wikimedia Commons

Den 24. februar i fjor vendte den konvensjonelle storkrigen tilbake som politisk virkemiddel i Europa, der Putin gjenopptok tankegangen fra før andre verdenskrig. Den europeiske sikkerhetsstrukturen ble dermed lagt i grus, hvilket betyr at det i dag ikke finnes noen sikkerhet utover NATOS grenser. Ingen vet i dag hvor lenge krigen vil vare og hvilket Russland som kommer ut av det. Kinas rolle er nå også blitt mye tydeligere, og vi kan øyne en todeling av verden i den liberal/demokratiske og den totalitære. Hvor går veien videre?

Arne Bård Dalhaug var generalløytnant og nestkommanderende i Forsvaret som sjef for forsvarsstaben. Deretter var han Norges representant i NATO’s militærkomite til han ble utnevnt til ny sjef for NATO Defence College. Han har siden vært observatør for OSSE i de russisk-okkuperte områdene i Donbas-regionen i Ukraina i tre år, og er i dag seniorrådgiver i Den Norske Atlanterhavskomite.

Velkommen!

Mandag 9. oktober kl. 19.00
Sted: Kolben kulturhus, Kolbotn

Velkommen til Europabevegelsen Follo

Europabevegelsen (EB) Follo ble stiftet i august  2007. Vi er blant organisasjonens mest aktive lag, og arrangerer jevnlig relevante møter av høy kvalitet, spennende medlemsreiser og har andre interessante kulturtilbud for våre medlemmer.

Følg oss gjerne på vår Facebook-side for jevnlige oppdateringer!

Styret 2021-2022

Styreleder er Kjell Opheim (e-post: opheimkjell@gmail.com).

I tillegg sitter disse i styret: Oddvar Kolstad, Jostein Nyhammer (kasserer), Tove Lissner, Geir Søbstad, Jon Løitegaard, Dag Mork Ulnes, Tom Eilert Granquist, Jon Dagfinn Orten, Edith Grung Olsen, Markus Lindberg og Helge G Karlsrud.

Årsmøte 2022 ble avholdt 29.  mars.

• Protokoll 2022

Møter

Våre møter finner ste på Kolben kulturhus i Kolbotn. De er gratis og åpne for alle, men det blir ofte fullt i salen, så det gjelder å være tidlig ute.

Medlemsreiser

Vi arrangerer hvert år medlemsreiser til politisk interessante land. Reisene er av gjennomgående høy kvalitet, med politikk, lokal kultur, god mat og hyggelige opplevelser i fokus.

Kulturtilbud

I tillegg til møtene og medlemsreisene, har vi også gode kulturtilbud for våre medlemmer flere ganger i året.

Tidligere møter - kan sees på nytt under:

Taiwan - demokrati på oppsigelse?

med Torbjørn Færøvik

Foto: Sturlason

Mandag 30. januar kl.19.00
Sted: Kolben kulturhus, Kolbotn
Sal 1

Klikk på linken under for å hente dine gratisbilletter:
Billetter til Torbjørn Færøvik om demokratiet i Taiwan

Det blåser rundt Taiwan for tiden, øya nasjonalistene flyktet til etter at de måtte gi tapt for kommunistene på fastlandet.
Siden den gang har både Taiwan og Fastlands-Kina hatt en uvanlig sterk økonomisk utvikling. Beijing har allerede verdens nest største økonomi, mens Taiwan har utviklet seg til en meget avansert industristat, og en av verdens 20 største økonomier.
 
Imidlertid, mens Fastlands-Kina i stadig sterkere grad fremstår som en toppstyrt og kontrollerende ettpartistat, med ambisjoner om å spre sin ideologi utover - har taiwanerne utviklet et demokrati med flere partier og allmenn stemmerett.
Hvordan skal vi forstå disse to kinesiske statene? Hva skiller dem, og hva dreier konflikten seg egentlig om?

Torbjørn Færøvik er en av Norges fremste Kina-kjennere. Han er utdannet cand.philol. med hovedfag i historie, og har arbeidet som utenriksmedarbeider i NTB, Arbeiderbladet og NRK. I NRK var han blant annet verdensreporter i flere år. Han har skrevet en rekke bøker om Kina og India, og har mottatt Brage-prisen hele tre ganger.

«Je suis» fransk. Hva vil det si? En illustrert bruksanvisning, ved en som nesten ble det. Det finnes utallige klisjeer om både landet og folket. Noen kan ha vært relevante, men ikke i 2022. Frankrike har gjennomgått enorme forandringer i de siste 30 årene. Hvem skulle trodd at couscous skulle bli yndlingsretten og køntri den mest populære musikken? Vi kan ikke lenger snakke om en type franskmenn, men en hel skala. Men – det har ikke bedret forståelsen for dette som i foredragsholderens øyne er det andre annerledeslandet i Europa. Hun lover å raust dele på mange av sine mange og lange erfaringer med froskespiserne og deres rike!

Vibeke Knoop Rachline, journalist og forfatter, er en kjent profil for norske avislesere. Hun har vært bosatt i Paris i en årrekke, kjenner Frankrike og franskmennene til bunns, og har skrevet mye om dem for Dagbladet og Aftenposten. Denne gangen har hun tatt turen til Norge for å dele sine inntrykk og erfaringer med oss.

Mandag 21. november kl. 19.00

Sted: Kolben kulturhus, Kolbotn, eller se det her:

Milan Rusnák Foto: fra danubius.no

PARALLELLE HISTORIER

Innbyggere i tidligere Tsjekkoslovakia, sammen med mange andre som følger historien, minnet 21. august 1968 også i år. På denne dagen ble dette fredelige landet i Mellom-Europa brutalt okkupert av Warszawapaktens militære, ledet av den sovjetiske hæren. Årsaken til dette var at kommunisten Alexander Dubček ville modernisere det stadig mindre populære politiske systemet i dette landet. Han ville bygge opp «sosialismen med det menneskelige ansiktet». Den tsjekkoslovakiske hæren, som også var medlem i Warszawapakten, mobiliserte ikke mot overgrepet, men flere sivile mistet sine liv i bølgene av protester mot overfallet.

Hele den frie verden følte at invasjonen var både utilbørlig og urettferdig mot Tsjekkoslovakia og reagerte. Vest-Europa, beskyttet av NATO, vurderte militær intervensjon. Samtidig fantes det mange forsiktige mennesker som i stedet reagerte med kraftige fordømmelser av okkupasjonen. De hjalp tusenvis av flyktninger, men ville for enhver pris unngå militær konfrontasjon. NATO valgte å ikke svare på invasjonen, og takk for det. Om det skulle kommet til væpnet konfrontasjon, ville i beste fall tusenvis av unge menn måtte bøte med sine liv. I slik situasjon var sannsynligheten for bruk av atomvåpen meget stor og dersom det hadde skjedd, ville disse ordene verken blitt skrevet, eller lest.

Okkupasjon av Tsjekkoslovakia ga store skader for hele landet. Økonomisk, kulturelt og politisk. Den varte over tjue år og sluttet med Jernteppets fall på 1990-tallet.

Historien gjentar seg mot alle odds i dette årtusenet også. Ukraina er angrepet av den russiske føderasjonen, etter sigende fordi NATO svarte positivt på landets mulige medlemskap i alliansen en gang i fremtiden. De fleste trodde ikke at Kreml skulle reagere med dagens brutalitet! Kampene i Ukraina eskalerer, og hele verdens eksistens er i ytterste fare. Begge sider fører propagandakrig mot hverandre, Men de vestlige mediene kunne drive mer aktive undersøkelser av den russiske propagandaen rettet mot Ukraina. Kanskje det går an å etablere en form for dialog, tross alt?

Vesten reagerer på hendelsene i Ukraina annerledes enn for 54 års siden da Tsjekkoslovakia ble okkupert. Ukrainere får avanserte våpen og får kraftig støtte til kampen for å beskytte seg. Krigen har til nå resultert i tusenvis av tapte liv, på begge sider av konflikten. Putin selv sa, at dersom Russlands interesser blir truet, da kan bruken av atomvåpen ikke utelukkes. Hvis dette skjer, kan nukleært ragnarokk bli den siste akten i menneskehetens historie.

Ekstra tragisk er det faktum, at mens hele verden er utsatt for at klimaet brenner og tørker ut, er de beste intellektuelle styrkene opptatt av gjensidig ødeleggelse. Vanlige mennesker går apatisk rundt og passivt konstaterer at vår felles verden er truet. Denne passivitet er selvmord og må ta slutt. Vi alle må begynne å lete etter og finne fredelige løsninger på alle konflikter verden plages med. Særlig trist er det, at begrepet fred har forsvunnet fra vokabularet til ansvarlige ledere. Nei, rå styrke må bli bannlyst, eksisterende problemer må løses kun diplomatisk, det eneste farbare vei til vår felles fremtid.

Ja, vi på bakken må våkne og utkjempe den avgjørende kampen. Kampen for fred, kampen for fordragelighet.

Milan Rusnák, oktober 2022                  

Kjære Europa-venner!

I dragsuget etter første verdenskrig forsvant flere av Europas gamle imperier. Ett av imperienes kjennetegn var at det bodde mange ulike folkegrupper side om side. Så også med det osmanske riket, som gikk i oppløsning etter 600 år. Mustafa Kemal Atatürk ble redningsmannen som jaget okkupantene på dør, fjernet den islamske staten og etablerte et skarpt skille mellom religion og politikk. Han innførte vestlige standarder på det meste, men sørget samtidig for å dreie republikken over i nasjonalistisk retning, til et "Tyrkia for tyrkerne". Etter andre verdenskrig har Tyrkia i prinsippet vært et demokrati, men de militære har grepet inn "når det var behov". På 2000-tallet var målet i mange år å bli med i EU, men en stadig mer egenrådig Erdogan har gjort en slik tilnærming umulig.

Hva kjennetegner Tyrkia og det tyrkiske samfunnet i dag, og hvordan tenker den enkelte tyrker?

Tirsdag 25. oktober kl. 19.00

Sted: Kolben kulturhus, Kolbotn - Sal 1

Eller følg med her:

Kjære medlemmer!

I forbindelse med Russlands invasjon av Ukraina har EU fått betydelig anerkjennelse for sine omfattende og resolutte bidrag, ved siden av et NATO sin ikke ønsker å handle militært. Våpenhjelp, sanksjoner og flyktningoordinering er bare tre stikkord. Thorbjørn Jagland har sagt at grunnlaget for fred i Europa i tiden som kommer langt på vei vil bli bestemt av relasjonene mellom EU og NATO, mens seniorforsker Karsten Friis ved NUPI sier at EU er på vei til å seile opp som et vel så viktig sikkerhetspolitisk fellesskap som NATO, gitt trusselbilder hacking, spionasje, oppkjøp og teknologi. Hva kommer EU til å bety for sikkerheten i Europa?

Tirsdag 20. september kl 19.00 
Sted: Kolben kulturhus, Kolbotn

Hør Venstres leder og nestleder i utenriks- og forsvarskomiteen på Stortinget, Guri Melby, stortingsrepresentant og leder for  Europabevegelsen i Norge, Heidi Nordby Lunde, seniorforsker og leder for forskningsgruppen for sikkerhet og forsvar ved Norsk Utenrikspolitisk Institutt, Karsten Friis, og førsteamanuensis Robin Allers fra Institutt for forsvarsstudier/Forsvarets Høyskole. Debattleder er statsviter Jan Erik Grindheim fra Civita, som også har en doktorgrad i sammenlignende politikk fra Universitetet i Bergen.

Du kan også følge møtet ved å klikke her:

Europabevegelsen Follo inviterer til:

Europa - og arven etter Det osmanske riket

med Jan-Erik Smilden 

Tirsdag 30. august kl.19.00
Sted: Kolben kulturhus, Kolbotn - Sal 1

Klikk på linken under for å hente dine gratisbilletter:
Billetter til Jan-Erik Smilden om Europa og arven etter Det osmanske riket

Det osmanske riket var en verdensmakt i over seks hundre år og satte sitt tydelige preg på europeisk historie. Opp igjennom historien har folk i store deler av Europa assosiert Det osmanske riket med blodtørstige sultaner, konkubiner og harem, barbari, muslimsk fanatisme og lokale herskere som utnyttet og plaget sine undersåtter.
Stemmer disse stereotypiene med virkeligheten?

I sin nylig utkomne bok "En kort introduksjon til Det osmanske riket", viser Jan-Erik Smilden at både riket og statsledelsen var langt mer sammensatt og mangfoldig enn det som har preget vestlige forestillinger.

Jan-Erik Smilden er journalist og historiker. Han har jobbet med Midtøsten i 45 år som utenriksreporter og kommentator i Dagbladet. Smilden har også undervist om Det osmanske riket på Universitetet i Oslo.

Du kan også følge møtet ved å klikke her:

Russland har angrepet Ukraina, og Europa har fått sin mest alvorlige krig siden 1945.

Av Jostein Nyhammer, styremedlem i Europabevegelsen Follo

Hvorfor valgte Vladimir Putin å gå til et så dramatisk skritt, og hvorfor klarte ikke Vesten å hindre ham i dette?

Dette var Morten Jentoft sitt utgangspunkt for et foredrag holdt i Kolben Kulturhus 19. april 2022, arrangert av Europabevegelsen Follo.

Morten Jentoft er ansatt i NRK og har jobbet med Russland og ikke minst, Ukraina i snart 30 år.

For en fullsatt sal med ca 400 fremmøtte ga han en god og informativ begrunnelse for hvordan situasjonen har blitt slik den har blitt. Vi må se på dette i et historisk perspektiv, var hans utgangspunkt.  At dette er ikke noe som Putin har satt i gang i på kort varsel. Dette skyldes Putins ønske om å gå over i historien som den som gjenerobret de delene av det russiske imperiet som "gikk tapt" i 1991, og som han ønsket å gjenerobre et slags "restaurert Sovjetunion". Det er også krefter innenfor den ortodokse kirken i Ukraina som sogner til den russiske, og ikke den ukrainske kirken. Også disse er motstandere av den vestlige tilnærmingen, men risikerer å bli forbudt..

Avslutningsvis ble det fra salen stilt en rekke spørsmål som ble grundig besvart.

Vi takker Morten for innføringen og forklaringene på et så vanskelig tema, og takker også for at han kunne avsette tid til oss i en svært hektisk tid.

Vanligvis blir våre møter streamet.  Denne gangen lot det seg dessverre ikke gjøre.

Kjære Europa-venn!

I USA spres konspirasjonsteorier i stort omfang, og slukes rått. I spissen for det hele sto en president som serverte løgner på løpende bånd og åpenlyst prøvde å manipulere valgresultatet. Det hele kulminerte med stormingen av kongressen i januar 2021. Men Donald Trumps kuppforsøk endte ikke der. Mange Trump-vennlige republikanere hyller nå 6. januar-mobben som helter. I delstatene endrer de valglover slik at det skal bli enklere å få resultatet omstøtt. Trump er i gang med folkemøter, og planlegger et come-back allerede i 2024. 

Christina Pletten var Aftenpostens USA-korrespondent i to år. Hun er nå gått over i stillingen som utenrikskommentator i avisen, og lager podcaster Aftenpodden USA, sammen med nåværende korrespondent Øystein Langberg. Før hun kom til Aftenposten hadde hun 14 år bak seg i Bergens Tidende. Hun har bodd i USA i 15 år, og har utdannelse fra New York University.

Mandag 7. februar kl. 19.00

Sted: Kolben kulturhus, Kolbotn

Vi har 200 plasser - få gratisbilletter her: https://checkout.ebillett.no/123/events/42216/purchase eller se det her: 

Hva vil skje hvis Norge skulle melde seg ut av EU's indre marked, slik enkelte politiske krefter i Norge ønsker? Det er utført beregninger som tyder på at eksporten fra Norge ville blitt redusert med rundt 80 milliarder kroner i året. Men - hvor viktig oppleves det europeiske markedet, sett fra den enkelte bedrifts side? I samarbeide med NHO Viken Oslo har Europabevegelsen bedt tre bedrifter i den mest fremtidsrettede delen av norsk næringsliv om å fortelle sin historie.

Etter en innledning ved fagsjef Benedicte Røer i NHO Viken/Oslo, slipper vi til: and. direktør Ragnhild Katteland i Nexans Norge AS, leverandør av kraft- og kommunikasjonskabler og verdens ledende bedrift innen høyspente sjøkabler. Videre direktør i forretningsutvikling Trond Lund i N2 Applied AS, som har utviklet en maskin som forvandler møkk til gjødsel, reduserer utslippene og gjør bonden selvforsynt. Til slutt kommer  produktsjef Jonas Døvik fra Tomra Collection, som har 70-75 prosent av verdensmarkedet for panteautomater. Han vil snakke om en ny generasjon automater og de muligheter som åpner seg i Europa, og verden for øvrig, ved overgangen til det nye mantra: Sirkulær økonomi!

Vil du sikre deg gratis inngangsbilletter? Her er linken: https://checkout.ebillett.no/123/events/42217/purchase

Tirsdag 29. mars kl.19.00

Sted: Kolben kulturhus, Kolbotn

Det er også mulig å følge arrangementet her:

Hvordan er situasjonen for menneskerettighetene i dagens Europa?

I verden for øvrig? Hvordan arbeider Europarådet for å styrke menneskerettighetene i de landene som trenger det mest? Og hvordan foregår samarbeidet mellom Europarådet og EU når tidligere kommuniststater skal omformes til fungerende demokratier? Kom, lytt og diskuter med en som kjenner Europa og verden bedre enn de fleste!

Thorbjørn Jagland er tidligere statsminister, stortingspresident og utenriksminister. Han var leder for Det Norske Arbeiderparti i ti år, og var Europarådets generalsekretær fra 2009 til 2019. Thorbjørn Jagland har også vært leder av Den Norske Nobelkomité i flere år. 

Meld deg på her: https://checkout.ebillett.no/123/events/40631/purchase 

Mandag 6. desember kl. 19 i Kolben kulturhus, Kolbotn, eller se møtet her:

Kjære Europa-venner!

For 30 år siden ble Sovjetunionen oppløst. I løpet av bare to år, fra 1989 til 1991, mistet Russland alle de landområdene som var erobret i løpet av de siste 300 år. Putin kalte dette "den største geopolitiske katastrofen i vår tid". I de tidligere Sovjet-republikkene var de fleste glad for å slippe ut av kommunismens jerngrep, men i mange av de nye statene var det uenighet om veien videre. Skulle man knytte seg opp til Moskva eller skulle man bli alliert med Vesten? Skulle man fortsatte som en del av den russisktalende verden, eller søke med kontakt med Europa? Halvor Tjønn er journalist og historiker med flere perioder bak seg som Aftenpostens korrespondent i det tidligere Sovjetunionen. I dette foredraget tar han oss med på en rundtur til de eks-sovjetiske  republikkene i Baltikum, Sentral-Asia og  Kaukasus, foruten Hviterussland og Ukraina, og ser på den verden som ble skapt da Sovjetunionen brøt sammen. 

Mandag 18 oktober kl. 19 i Kolben kulturhus, Kolbotn, eller se møtet her:

Italias politiske historie frem til 1945!

Elisabetta Wolff Foto: UiO

Elisabetta Cassina Wolff er førsteamanuensis med lektorplikt i historie ved Universitetet i Oslo, og tok doktorgraden i 2008. Hun er ekspert på italiensk historie og politikk, og på fascisme og høyreradikalisme i Europa. I 2016 utga hun boken «Italias politiske historie. Fra 476 til 1945», der hun beskrev Italias lange vei mot liberalisme og demokrati.

I sitt foredrag gjennomgår hun hovedtrekkene i Italias politiske samling, fra landets samling i 1861, til avslutningen av andre verdenskrig. Hun griper tak i en rekke motsetninger i det italienske samfunnet, og viser hvordan disse motsetningene er helt avgjørende for å forstå Italias brokete historie. Veien mot liberalisme og demokrati har ikke vært lineær, og det fascistiske diktaturet har etterlatt seg dype spor. Den vanskelige balansen mellom konservative tendenser og progressive strømninger er ikke minst med på å forme dagens politikk i dette landet.

Mandag 27. september kl. 19.00 på Kolben kulturhus, Kolbotn - eller se møtet her:

"Hvis Kina lykkes i å bli den ledende supermakten i verden, er vi alle i trøbbel!",  skrev politisk redaktør i VG, Hanne Skartveit, for noen måneder siden. Hun viste til at Xi Jinping ikke bare har satt seg som mål at Kina skal bli en ledende verdensmakt økonomisk, teknologisk og militært, men at de i tillegg ønsker å utbre sin relativt spesielle samfunnsmodell. "Skal de klare det", sa Skartveit, "må de forsøke å undergrave de vestlige demokratiene og de verdiene våre samfunn bygger på". Hvordan bør Europa forholde seg til denne svært viktige samarbeidspartneren, som vokser raskere enn noen tidligere i historien?

Hør direktør i Norsk Utenrikspolitisk Institutt, Ulf Sverdrup, stortingsrepresentant og leder for Europabevegelsen i Norge, Heidi Nordby Lunde, debattredaktør og kommentator i VG Hans Petter Sjøli og EU-rådgiver og ansvarlig for nettstedet europeiskpolitikk.no Paal Frisvold. Debattleder: Jan Erik Grindheim, rådgiver i Civita og tidligere leder av Europabevegelsen i Norge.               

Se møtet her:

I EU har en ny generasjon politikere tatt over roret. De ønsker å posisjonere Europa og ta lederskap i den neste store bølgen som kommer. "A European Green Deal" er Ursula von der Leyens masterplan for Europa. Store midler satses for å gjøre EU klimanøytralt innen 2050. Denne ambisiøse satsingen vil få stor innvirkning på den fremtidige verdiskapingen i Europa. Hvilke muligheter gir dette for Norge, og hvordan griper vi mulighetene? Hvordan vil norsk eksport kunne se ut om noen få år, hvis vi gjør de riktige valgene i tiden som kommer?

Tore Myhre er internasjonal direktør i NHO. Han har også vært nasjonal ekspert i Europakommisjonen i Brussel. Før det arbeidet han i EFTA, både som direktør for generalsekretærens kontor i Geneve og som sekretær for EFTAs faste komite i EØS-forhandlingene ved EFTA-sekretariatet i Brussel. Han har også vært informasjonssjef for Europa-delegasjonen i Oslo, og leder for Europeisk Ungdom.

31. mai kl. 19.00 på Kolben kulturhus, Kolbotn - eller se det her:

Kan innovasjon redde Europa?

Hør Hofstad Helleland, Krohn Traaseth og Nordby Lunde mandag 10. mai kl. 19.00.

Hvordan bør Europa møte utfordringen fra Kina?

Kina er blitt en ny supermakt, som utfordrer USA regionalt og globalt. Vi står nå i startgropa for et nytt bipolart internasjonalt system konsentrert om Øst-Asia regionen. Hva vil Kina, i hvilken retning går landet og hva er sannsynligheten for en konflikt mellom den tradisjonelle hegemon USA og utfordreren Kina? Samtidig må vi spørre oss hvordan den nye supermaktrivaliseringen vil påvirke Europa? Hva blir Europas nye rolle i den nye verdensorden og hvordan bør europeiske stater tilpasse seg geopolitiske utviklingstrekk?

Øystein Tunsjø
Foto: FAKT/Håvard Madsbakken

Øystein Tunsjø er professor og leder av Asia-programmet ved Institutt for Forsvarsstudier ved Forsvarets Høyskole. Han har doktorgrad fra University of Wales og har blant annet hovedfag i historie fra UIO, og Msc fra London School of Economics. Tunsjø ga nylig ut boken: The return of the Bipolarity in World Politics: China, The United States and geostructural Realism.

Mandag 21. september kl 19.00

Sted: Kolben kulturhus, Kolbotn

Får du ikke deltatt på møtet med Øystein Tunsjø? Du kan følge det på din pc , ved å klikke her:

Hva betyr EU’s Green New Deal for Norge?

Espen Barth Eide, Ap
Foto: Peter Mydske/Stortinget

EU’s nye ledelse har store ambisjoner på vegne av Europa. Bare to uker etter at den nye ledelsen tiltrådte, presenterte den sitt veikart for en «European Green Deal». Denne har som mål å gjøre EU karbon-fritt innen 2050. Ursula von der Leyen sier at European Green Deal er Europas nye vekststrategi: «Den vil kutte utslippene, samtidig som den skaper arbeidsplasser og forbedrer livskvaliteten vår!», sier hun. Hva er det som ligger i planene, og hva vil denne nye storsatsningen bety for Norges miljø og klima? Møt Espen Barth Eide på Kolben kulturhus!

Espen Barth Eide er stortingsrepresentant og Arbeiderpartiets energi- og klimapolitiske talsmann. Han har også bakgrunn som utenriksminister, forsvarsminister, direktør i Verdens Økonomiske Forum og FN-utsending.

Mandag 7. september kl. 19.00

Sted: Kolben kulturhus, Kolbotn

Av smittevernhensyn, MÅ du bestille plass - gratisbilett via denne linken:
https://checkout.ebillett.no/123/events/39373/purchase?presale_id=!30j0hulwzih

Alle hjertelig velkommen!

Hvis du ikke har mulighet til å komme, eller vil se foredraget igjen, kan du se streamen her:

Hvordan kan Norge utnytte naboskapet til Sverige bedre?

Norge må ta grep og stå samlet med Europa

Medlem i Europabevegelsen Helge Goverud Karlsrud har skrevet i Vårt Land - les saken her.