Europa i møte med korona

Spredningen av koronaviruset illustrerer hvor sammenvevd Europa og verden er. Ingen land slipper unna pandemien. Samarbeid og solidaritet er våre beste redskap i møte med viruset.

Nasjonalstatene er hovedaktørene i Europas kamp mot koronaviruset ettersom helsepolitikk er et nasjonalt anliggende. Likevel arbeider EU for å koordinere medlemslandenes tiltak og bistå dem i kampen mot århundrets pandemi.

I vår globale verden er det ikke bare handel, teknologi og klimaendringer som beveger seg over grenser – det gjelder også virus. Koronaviruset (covid-19) har sitt utspring i Wuhan i Kina og har nå spredd seg til store deler av verden. Europa omtales i skrivende stund som episenteret for koronapandemien. I Europa rapporteres det nå om flere daglige smittefeller enn det gjorde i Kina på høyden av utbruddet. Hardest rammet er Italia, Spania og Frankrike. I Norge er også antallet smittede høyt.

Tomme gater i Spania. Foto: Flickr

Nasjonale tiltak

Hvert land har innført egne tiltak for å håndtere smitteutbruddet. Østerrike, Tyskland, Belgia, Polen, Nederland, Danmark, Hellas, Irland og Norge har stengt skoler, avlyst arrangementer og innført hjemmekontor. I Spania sitter hele befolkningen i karantene – 47 millioner mennesker er under isolasjon i hjemme sine, og kan bare gå ut for å dra på jobb (for de med samfunnskritiske oppgaver) og kjøpe mat. I spanske gater kontrollerer politiet at ingen bryter karantenen.

Italia har begrenset borgernes bevegelsesfrihet og stengt skoler, universiteter, restauranter og butikker. Også Frankrike har stengt ned det meste av aktivitet, men avholdt likevel lokalvalg søndag 15.mars. Frykten for det smittsomme viruset førte til et historisk lavt oppmøte. Kun 45, 5 prosent av befolkningen stemte sammenlignet med 63, 5 prosent under lokalvalget i 2014. Andre runde av valget har blitt utsatt til pandemien har roet seg.

I en periode valgte Storbritannia en annen tilnærming til pandemien enn kontinental-Europa. Store konserter og andre festligheter ble avholdt som normalt. «Wash your hands» og «use a tissue for coughs» var de viktigste rådene fra myndighetene. Nå har skuta snudd og myndighetene har innført flere av de samme tiltakene vi kjenner igjen her hjemme. Også Sverige, som lenge valgte å se an utviklingen av pandemien, har gradvis innført strengere tiltak, men holder blant annet barneskoler og barnehager åpne.

EU tar grep

Mange lurer på hvor EU er i denne krisen og etterspør en enhetlig løsning. Men EU har ikke myndighet over helsepolitikk. Helse er underlagt nasjonal kontroll. Medlemslandene selv har derfor det fulle og hele ansvaret for å sette i gang tiltak de anser nødvendige for å hindre smittespredning.

Pressekonferanse i EU om koronaviruset. Foto: Europakommisjonen

EUs rolle er likevel ikke passiv. De siste dagene har Europakommisjonen innført flere tiltak for å bistå nasjonale myndigheter i kampen mot viruset.

• EU etablerer beredskapslager for medisinsk utstyr. Lageret skal bestå av intensivmedisinsk utstyr som ventilatorer, smittevernutstyr, vaksiner og laboratorieforsyninger. EU står for 90 prosent av den totale finansieringen og bidrar i første omgang med 50 millioner euro.
• Behovet for medisinsk utstyr i Europa er prekært. EU har derfor inngått en avtale med europeiske standardiseringsorganisasjoner om å  tilgjengeliggjøre en rekke europeiske standarder for medisinske apparater og smittvernutstyr. Standardene er gjort tilgjengelige for europeiske bedrifter og bedrifter fra tredjeland som er villige til å starte produksjon av utstyr som raskt kan distribueres i EØS-området. Til vanlig må europeiske standarder kjøpes og brukes i tråd med krav og retningslinjer satt av standardiseringsorganisasjonene. Felles standarder gjør at bedrifter kan produsere varer og tjenester som oppfyller EU-kravene og dermed fritt kan selges og kjøpes i EØS-området.
• EU øker innsatsen på forskning for å finne en vaksine mot koronaviruset. EU har satt av over 1,5 milliarder kroner i bevilgning, og 17 forskningsprosjekter er utvalgt til å intensivere arbeidet.  
• EU prøver å koordinere responsen til medlemslandene ved å tilrettelegge for informasjonsutveksling om tiltak og spredningsutvikling mellom nasjonale helsemyndigheter.
• EU støtter helseindustrien med å øke produksjonen av smittevernutstyr og passer på at alle landene får tilgang på slikt utstyr – uten at noen innfører handelshindringer for disse. Det er ønskelig fra EUs side at utstyr forblir i EU/EØS, og det har blitt vedtatt en lov som gjør at produsenter må få en spesiell tillatelse til å eksportere slikt utstyr til land utenfor EU og EFTA. EUs byrå for nødhjelp til sivilbeskyttelse, er aktivert for å bidra med både økonomiske ressurser og utstyr. Her deltar også Norge.
• Unionen har innført innreiseforbud til EU– og EFTA-landene til 15.mai, samt tilsidesatt Schengen-reglene slik at hvert land kan stenge grensene sine og innføre grensekontroll.
• For å sikre forsyning av viktige varer som medisinsk utstyr og mat i EØS holdes grensene åpne for godstransport på vei. Dette gis høy prioritet.
• EU arbeider for å begrense de økonomiske skadevirkningene. Statsstøttereglene er for en periode tilsidesatt slik at det kan gis offentlig støtte til næringsliv, finanssektoren og innbyggere. Økonomiske støtteordninger kan innføres til lønning av arbeidere, oppheving eller utsettelse av bedriftsskatt, moms eller sosiale avgifter som arbeidsgiveravgifter uten restriksjoner. Direkte økonomisk støtte kan gis til enkeltpersoner, inkludert betaling for kansellerte billetter til tjenester som kultur, transport og turisme. Disse tiltakene kan iverksettes av Norge og de andre EØS-landene uten forhåndsgodkjenning fra EFTAs overvåkningsorgan, ESA.
• For å beskytte sårbare bedrifter har EU satt av en milliard euro til Den europeiske investeringsbanken for å gi bankene lånegaranti til å finansiere små- og mellomstore bedrifter.
• For å beskytte arbeidstakere mot tapt inntekt og arbeidsløshet har EU opprettet et eget investeringsfond, «Coronavirus Response Investment Initiative». Det skal finansiere tiltak for å støtte arbeidstakere og helsesektoren.  
• Den europeiske sentralbanken har satt av i alt 870 milliarder euro for medlemslandene med mål om å styrke den økonomiske aktiviteten i euro-sonen.
• Koronaepidemien har ført til en økning av cyberkriminalitet og falske medisiner. EUs politiorgan, Europol, har deltatt i en global operasjon hvor de beslagla over 4,4 millioner enheter falske medisiner, avslørte 37 kriminelle grupper og arresterte 121 personer. De fjernet også 2500 nettsider, sosiale medier, nettbaserte markedsplasser og reklamer med salg av falske medisiner. EU kommer med råd om hvordan man kan beskytte seg mot koronasvindel på nett.