Europa brenner
Arnulf Øverland skrev diktet «Du må ikke sove» i 1936. Han så hva som var i emning og hvor farlig den politiske utviklingen i Europa var for fred og demokrati. Øverland ville med dette diktet advare mot de mørke og autoritære kreftene som var i ferd må å vokse frem. Han konkluderte med at «Europa brenner». Det var tre år før 2. verdenskrig brøt ut.
Innlegg ved Kirsti Methi, generalsekretær i Europabevegelsen, på trykk i VG 25. mars 2017
Øverland var en av de mange som smertelig fikk erfare hvor umenneskelig, destruktiv og meningsløst krig er. Han havnet i konsentrasjonsleir i Tyskland, men overlevde. For Øverland ble det naturlig å støtte opp om den nye politiske strømningen i Europa i etterkrigsårene. Alle var opptatt av én eneste ting; hvordan skape bærekraftig fred på dette krigsherjede kontinentet?
Med forpliktende samarbeid og overnasjonal kontroll av våpenproduksjon skulle fred oppnås. Etter hvert vokste EU frem som modellen for hvordan forpliktende samarbeid skulle praktiseres. Dette samarbeidet, sammen med NATO, har sikret fred, vekst og velferd i Europa i hele etterkrigstiden.
I dag er Europa preget av mangelfull økonomisk vekst, og høy arbeidsledighet har bitt seg fast i mange land. Likevel er Europa fortsatt det kontinentet med verdens største økonomi samlet sett og den europeiske samfunnsmodellen er preget av velferdsordninger, demokrati og rettstat. Europeere lever lengre, tjener mer og har høyest levestandard.
Men uvanlig høy innvandring, terrorisme og økende økonomiske og sosiale forskjeller har på få år snudd den politiske stemningen i Europa. Frykten for fremtiden og egen sikkerhet fører stadig flere europeere inn i en populistisk tankegang. Enkelte politikere serverer lettvinte nasjonalistiske løsninger på en kompleks globalisert virkelighet.
I Europa er Brexit det tydeligste symptomet på dette fenomenet. De britiske velgerne sa klart fra om at de ønsker en ny politisk utvikling. Men en utmeldelse av EU vil neppe løse de problemer og den misnøyen som hersker.
EU er langt fra perfekt og EUs medlemsland må i felleskap finne ut av hvorfor så mange snur ryggen til dette samarbeidet. En reformprosess er allerede i gang og Norge burde være del av denne viktige politiske dugnaden. Som i dag vil også et fremtidige EU og europeisk politikk ha direkte konsekvenser for Norge.
I en tid der knapt noen lengre selv har opplevd krig er det lett å glemme at fred, fordragelighet og frihet ikke er naturliggitte fenomener. Fred er den absolutt viktigste forutsetningen for at mennesker kan leve verdige liv, at samfunnsmodellen er rettsbasert og demokratisk, og at økonomisk utvikling kan finne sted. Har vi glemt – eller kanskje ikke skjønt – hvor viktig EU-samarbeidet er for nettopp dette?
Arnulf Øverland døde 25. mars 1968 – på dagen 11 år etter at Romatraktaten ble undertegnet. I 1949 var han en av stifterne av Europabevegelsen i Norge, som har som sitt overordnede formål å fremme europeisk samarbeid. Øverland ønsket at Norge skulle være en pådriver for det nye Europa.
Lørdag 25. mars markeres 60-årsdagen for Romatraktaten over hele Europa, også i Oslo på Eidsvolls plass foran Stortinget. Markeringen gir oss europeere en anledning til å anerkjenne EUs betydning for samarbeid, velstand og demokrati, men også en mulighet til å stå opp for de verdiene som det europeiske samarbeidet er bygd på og som nå trues. Alle europeere må stå sammen om Europa og vi må ta til motmæle mot en populisme som undergraver vårt verdigrunnlag. For mon tro om ikke Arnulf Øverland, dersom han hadde vært blant oss i dag, hadde sagt: Våkn opp – Europa brenner!
Kirsti Methi
Europabevegelsen
