EU-året 2018

Storbritannia trer ut av EU 30. mars 2019. Avtalen om brexit må være ferdig i god tid før det fordi man skal rekke å behandle den både i Europaparlamentet og det britiske parlamentet. EUs sjefsforhandler Michel Barnier har derfor satt brexit-fristen til oktober 2018 og forhandlingene vil i stor grad prege EU frem til det.

Forhandlingene er inne i fase to som omhandler britenes fremtidige tilknytningsform til EU. Det gjenstår å se om Storbritannia klarer å forhandle frem en handelsavtale, eller må ta til takke med EFTA-medlemskap, noe som vil kunne skape et EØS-drama for Norge.

De resterende 27 medlemslandene har for lengst begynt å diskutere hvordan EUs arkitektur skal se ut uten britene. Storbritannia har være karakterisert som en bremsekloss for mange reformforsøk opp gjennom årene. Debatten om EUs fremtid vil trolig reaktualiseres og konkretiseres i forbindelse med at datoen for brexit nærmer seg.

Kommisjonen har lagt frem 5 scenarioer på hvordan fremtidens EU kan kunne se ut. Macron har vært tydelig på hva slags EU han ønsker seg. Utfallet vil påvirkes av nasjonal politikk, eksempelvis resultatet av regjeringsforhandlingene i Tyskland, og flere av de nasjonale valgene som avholdes dette året, blant annet i Finland, Tjekkia, Ungarn, Italia og Sverige.

I 2018 starter arbeidet med EUs flerårige budsjettramme for tiden etter brexit. Budsjettrammene fastsetter et tak for mye penger som kan brukes hvert år på de ulike politikkområdene. Det skal sikre at EUs utgifter er forutsigbare og forblir innenfor de avtalte grensene.

EUs økonomiske situasjon er mye bedre nå enn i 2013, da den inneværende flerårige finansielle rammen ble vedtatt. Likevel vil de kommende forhandlingene finne sted i en likeså vanskelig sammenheng. EUs budsjett må justeres etter brexit, da Storbritannias medlemsbidrag faller bort. Selv om britene relativt sett bidrar med mindre til budsjettet enn andre, er det likevel snakk om 7 % av EUs budsjett. For å oppnå balanse i budsjettet kan man a) redusere utgiftene b) de 27 medlemslandene kan bidra med mer c) en kombinasjon av disse to eller d) hente inntekter fra andre steder (opprette «egne ressurser»).

Av såkalte egne ressurser har det blitt foreslått å innføre avgifter på aktivitet som krysser landegrensene og dermed ikke beskattes i medlemslandene. Eksempler på dette kan være å avgiftsbelegge finansielle transaksjoner, eller som kommisjonær for EU-budsjettet, Günther Oettinger, foreslo denne måneden: overføre inntekter fra kvotesystemet (ETS) eller å innføre en helt ny plastikkskatt.

På grunn av sakens kompleksitet, forventes det en lang behandlingstid. Saken skal opp på EU-toppmøtet i februar, før Kommisjonen legger frem et konkret forslag i mai, og skal tilbake på agendaen ved EU-toppmøtet i desember.

I 2016 presenterte Kommisjonen en rekke forslag om å reformere EUs felles asylpolitikk. Man erfarte at dagens system var utformet for en annen tid og ikke var i stand til å ta i mot det store antall mennesker på flukt til Europa i rekordårene 2015 og 2016. Av pakken med nye lovforslag har Europaparlamentet og Rådet kun blitt enige om et fåtall av punktene. Mye gjenstår å bli enige om i 2018 for å komme i gang med de nødvendige reformene i asylpolitikken.

En av de store konfliktene ligger i nasjonalstatene: medlemslandene i EU har blitt enige om å relokalisere tusenvis av flyktninger fra Italia og Hellas til andre europeiske land. Det er forløpig manglende vilje i mange av medlemsstatene til å ta faktisk ta imot flyktninger og til å stille med finansiering.

Norge deltar i dette relokaliseringsprogrammet og generelt mye av EUs asylregelverk.

Reformene om et nytt asylsystem skal opp til behandling før sommeren.

EU har tatt flere steg i retning økt forsvarssamarbeid den siste tiden. Under toppmøtet i desember 2017 ble en avtale om et mer permanent og strukturert samarbeid i forsvarspolitikken (kjent som PESCO) lagt frem av 25 av EUs statsledere. De nye initiativene er særlig knyttet til økt samarbeid om forskning og utvikling, investeringer og anskaffelser.

EUs styrkede forsvarssamarbeid vil prege dagsorden i årene som kommer, og står på agendaen til EU-toppmøtene i juni, september og oktober.

Det er flere utfordringer ved forsvarssamarbeidet, ikke minst hvordan prosjektene skal finansieres. I norske øyne er utviklingen interessant med tanke på konsekvenser for norsk forsvarsindustri. Europaparlamentet skal i 2018 vurdere hvorvidt tredjelands industri skal kunne delta i EU-prosjektene. Som EØS-land har ikke norsk industri i utgangspunktet mulighet til å delta verken i det overordnede forsvarssamarbeidet eller de ulike enkeltprosjektene. Det å være utenforland kan i denne sammenhengen gjøre norsk forsvarsindustri mindre attraktiv.

Den nye regjeringen utgått av FrP, Høyre og Venstre stadfester i regjeringsplattformen at de vil jobbe for å styrke forsvarssamarbeidet med EU og vil arbeide for tredjelands deltakelsesrett.

EU er kommet et godt stykke på veien mot en felles energiunion. EUs tredje energimarkedspakke har vært gjeldene i EU siden 2011. Etter flere års forhandlinger om hvorvidt pakken skal innlemmes i EØS-avtalen, skal den opp til behandling i Stortinget 16. mars. De overordnede målene er å gi fritt forbrukervalg, mer stabile, renere energi og økt forsyningssikkerhet til alle medlemsland.

Europaparlamentet har varslet omkamp om EUs klimamål for 2030. Parlamentarikerne ønsker å gjøre målene mer ambisiøse for å kunne nå ambisjonen fra Paris-avtalen om å begrense den globale oppvarmingen til 1,5 grad. EUs nåværende klimapolitikk er rettet mot å begrense global oppvarming til 2 grader.

Som et tiltak for å nå et langsiktig mål om å fase ut kullproduksjon, har Kommisjonen foreslått regler om et tak for hvor mye et kraftverk kan slippe ut for å kunne motta statsstøtte. Forslaget har møtt stor misnøye blant visse partigrupper i Europaparlamentet og i medlemsland med stort forbruk av kull, blant annet Polen.

Det forventes at Kommisjonen i løpet av året vil foreslå flere tiltak for å bygge opp en sirkulær økonomi. Det vil si en mer ressurseffektiv økonomi der flere av innsatsfaktorene resirkuleres. Det planlegges nye regler for plastemballasje, biologisk nedbrytbar plast og restriksjoner på mikroplast. Målet er å redusere det totale plastforbruket (rundt 25 million tonn årlig) og øke andelen som blir resirkulert (per nå resirkuleres kun én tredel).

Det forventes at forslag til nye strategier for bærekraft og klima legges frem av Kommisjonen før sommeren. Å komme i mål med energiunionen, redusere plastforsøpling står på agendaen for fjerde kvartal.

EU har allerede i flere år arbeidet med å etablere det digitale indre marked som skal stimulere til innovasjon og la alle aktører delta i dette markedet under rettferdige og balanserte forhold. Tanken er at også digitale varer og tjenester skal bevege seg over landegrensene og reguleres slik som fysiske varer og tjenester gjør per dags dato i EU.

Mye gjenstår for å komme i havn med det digitale indre marked ved å modernisere reglene for kommunikasjonssektoren, å sette høye standarder for forbrukervern og styrke cybersikkerheten. I utløpet av 2017 var kun 6 av 24 lovforslag ferdig behandlet. Det gjenstår blant annet å bli enige om regler for copyright og kommunikasjonsvern på nettet. En viktig del av digitaliseringen er å sikre forbrukernes rettigheter på nett. Et nytt sett med nye regler for personvern trer i kraft 25. mai, også i Norge. Det stilles blant annet strengere krav til hvordan bedrifter lagrer opplysninger om kundenes slik sensitive opplysninger ikke misbrukes eller havner på avveie.

Samtidig skal også digitale aktører betale skatt, slik som tilbydere av konvensjonelle varer. Landene i EU ønsker å samarbeide for å sikre beskatning av multinasjonale selskaper gjennom digital økonomi. Danske Margrethe Vestager, Kommisjonær for konkurranse, kjører en hard linje med både granskninger og rettsaker for å sørge for at multinasjonale selskaper som Apple, Google og Facebook betaler skatt i landene de opererer i. Mange av disse sakene vil avgjøres i 2018, og bedriftene risikerer bøter i milliardklassen.

Disse problemstillingene står på agendaen under EU-toppmøtet i slutten av mars.

Euroen har havnet under enormt press ved to anledninger de siste årene: i 2007, da den amerikanske finanskrisen traff Europa, og igjen da den europeiske statsgjeldskrisen brøt ut i 2010-2012. Disse krisene avdekket at man manglet en rekke verktøy for å stabilisere den felles europeiske valutaen i nedgangskonjunkturer.

Forslagene for reform i eurosonen går blant annet om å styrke institusjonene som skal drifte valutaen, blant annet gjennom å opprette en egen finansministerpost i EU. Det er også foreslått å opprette et eget eurobudsjett kun for landene i eurosonen slik at landene uten euro ikke skal måtte betale for å drifte institusjonene eller bidra til et krisefond for den felles valutaen. Det forventes at Kommisjonen vil legge frem forslag om dette i løpet av fjerde kvartal av 2018.