EU en demokratisk garanti
«Jeg har alltid støttet norsk EU-medlemskap, men nå er jeg bekymret»
Dette skriver professor Janne Haaland Matlary i Dagens Næringsliv 11. oktober. Vi er også bekymret, men mest for professor Matlary.
Av Torbjørn Wilhelmsen, leder av Europabevegelsen Hordaland og styremedlem i Europabevegelsen. En noe kortere versjon av dette innlegget var på trykk i DN lørdag 14. oktober.
Matlary er bekymret for EU-ledelsens demokrati-forståelse når de etter professorens vurdering, ikke tar verken britenes brexit eller Ungarn og Polens valgte ledelse på alvor. Tvert imot: Det er nettopp det de gjør.
Brexit har vært tema for utallige kommentarer fra både EU-kommisjonen og fra medlemmer i Europaparlamentet, og grunnholdningen er jo nettopp en aksept for britenes valg. Samtidig skulle det bare mangle at ikke valget beklages. Dess uten er britene selv splittet i synet på valget de gjorde. Selv ikke statsminister May klarer å svare tydelig på om hun ville stemt for eller imot brexit dersom det var valg i dag.
Hva angår den demokratiske utviklingen i Polen og Ungarn stiller det seg annerledes. Her har illiberale politiske krefter kommet i flertallsposisjon og bruker ostehøveltaktikk på å redusere det demokratiske handlingsrommet. Demokratiforkjemperne i Polen brukte EU-flagget som symbol på den garantien de håper skal gjelde for dem også: Fri presse, fri meningsytring og et medialt mangfold. EU-ledelsen kan selvsagt sitte rolig å se at antidemokratiske krefter på nasjonalt nivå får spillerom uten kommentar eller vurderinger «fra Brussel». Men hvordan vil den historiske dommen da bli dersom utviklingen fortsetter?
Den kjente samfunnsforskeren Timothy Snyder tar i sin lille, men ytterst poengterte bok om «20 ting vi kan lære av det 20 århundre» til orde for at vi må være på vakt mot denne type politiske vekster vi nå ser spire. Usunn nasjonal sjåvinisme blir vi aldri kvitt, men det må lukes i disse bedene – med ord, argumenter og fredelige demonstrasjoner. Vi må fysisk gå sammen i tog med polakkene som kjemper for sine demokratiske friheter.
Britene skal selvsagt få melde seg ut av EU, men regningen for skilsmissen må avstemmes. Jo, regningen som Matlary er redd gjøres opp uten vert, har to verter. Og regningen blir stor. Det er dette det forhandles om, og man kan ikke legge enkeltutsagn til grunn for å bedømme det demokratiske sinnelaget til ledelsen i EU. Europa er «det gamle Kontinent» men har mange stater med unge demokratier, så som Spania. For å sikre en fredelig utvikling i Europa etter andre verdenskrig, skapte man EU. Nasjonalstaten skal ikke opphøre, men EU-landene står i et forpliktende felleskap. For oss i Norge er dette kanskje uvant, men historien har lært oss at det er behov for et overnasjonalt organ som kan bistå og presse på for demokratisk utvikling. Det er en krevende oppgave. Det er belastende. Men det er nødvendig.