EU best i klimakampen

Mens en klimafornekter styrer USA og Kina bygger nye kullkraftverk, legger europeiske politikere fram verdens mest ambisiøse strategi for å kutte utslipp.

Av Jonfinn Bremnes (leder), Bjørn Hoelseth (nestleder) og Harald Haug Andersen (styremedlem), Europabevegelsen Vestfold og Telemark. Innlegget var først på trykk i Tønsbergs Blad, 24.februar.   

Planen for en europeisk «Green Deal» bekrefter at EU i dag er den eneste store aktøren som har viljen til å løse klimautfordringene.

Konsekvensene av klimaendringene er tydelige her i Norge: Vi har nettopp hatt den nest varmeste januarmåneden noensinne.Man skulle tro at to av verdens ledende stormakter ville ta grep i en slik situasjon. I stedet har USA og Kina svart med å gjøre lite eller ingenting. I Det hvite hus sitter en mann som har som mål å «make coal great again», og mener at global oppvarming er et kinesisk triks. Han kan fort bli gjenvalgt i november.I Beijing er de mindre skeptiske til forskningen, men likevel er det kineserne som bygger mest kullkraft i verden. Ett av de siste store kraftverkene som er satt i drift, forurenser like mye som Norges samlede utslipp. Vi kan heller ikke forvente noe regimeskifte i Kina med det første. Den som håper at Donald Trump eller Xi Jinping skal redde verden, vil bli skuffet.

I Brussel, derimot, skjer det en stille klimapolitisk revolusjon. Bare to måneder etter at hun tok over som president i EU-kommisjonen har Ursula von der Leyen lagt fram en helt ny vekststrategi for Europa: «European Green Deal». EU setter seg et mål som for bare få år siden framsto utopisk: Netto null utslipp innen 2050.

Massiv satsing på fornybar energi, nullutslippsløsninger i transport- og byggsektorene, bærekraftig landbruk og beskyttelse av biologisk mangfold er bare noe av det planen inneholder. For å få til dette skal EU mobilisere en vanvittig sum på ti tusen milliarder kroner, like mye som verdien av det norske Oljefondet.

Frans Timmermans, kommisær for klima og visepresident i Europakommisjonen.

Klimasatsing = satsing på sosial rettferdighet

Ikke nok med at dette er den mest ambisiøse klimapolitikken vi har sett fra noen stor aktør i verden – det er også god sosialpolitikk. Hvis man mener at EU er et neoliberalt prosjekt, får man et forklaringsproblem når Brussel nå gjør sosial rettferdighet til grunnplanken i sin viktigste klimaplan. Det skal opprettes et eget fond for rettferdig omstilling. Det skal dele ut midler til de mest sårbare regionene og industriene i Europa.

For å unngå at polske og tyske kullarbeidere kastes ut i arbeidsledighet når kraftverkene legges ned, skal man skape hundretusenvis av nye jobber innenfor blant annet fornybar energi og energieffektivisering. Denne tankegangen er i ferd med å vinne terreng flere steder i verden, også her i Norge. Men det er EU som er først ute med konkret politikk.

Alt dette får konsekvenser for Norge, som er tett knyttet til EUs klima- og energipolitikk. Det er bare å gjøre seg klar til en rekke nye krav til næringsliv og industri som opererer i Europa. Samtidig fører EUs klimasatsing med seg spennende muligheter for norske bedrifter, for eksempel innenfor havvind, karbonfangst og -lagring. Det er begrenset hva Norge kan få til på egen hånd, men sammen med EU kan vi virkelig gjøre en forskjell.

Verden trenger en stor aktør som kan gå i front og vise at det er mulig å nå målene i Parisavtalen. Det er EU som er best rustet til denne rollen. De europeiske landene har allerede redusert utslippene betydelig til nå, og med European Green Deal øker politikerne ambisjonene enda mer. Ved inngangen til 2020-tallet har EU det mest ambisiøse klimamålet av alle store makter i verden, og nå har de også lagt fram en plan for hvordan de skal nå det. Vårt beste håp for å vinne klimakampen ligger i Europa.