Et annerledes år
Pandemien fortsetter å prege oss i det vi går inn i julehøytiden og snart ut av 2020. Det er fortsatt vanskelig å se både de helsemessige og økonomiske konsekvensene Covid19, men vi vet de er betydelige. Verdensøkonomien estimeres til å ha falt med 7 prosent, den største nedgangen siden andre verdenskrig. Norge har håndtert krisen relativt godt sammenlignet med mange andre. Men også nå så vi betydningen av EU, EØS-avtalen og internasjonal samhandel.
Noen vil mene EU kom for sent i gang med krisehåndteringen. Men allerede i begynnelsen av februar sendte EU 50 tonn medisinsk utstyr til Kina, i håp om å hindre spredning gjennom å stoppe viruset der det var. Det var Kina som var for sene til å varsle og handle, og i mars var pandemien et faktum. Jeg mener EU tvert imot gjorde mye riktig da de innførte eksportforbud av medisinsk utstyr ut av EU, hindret at enkeltland hamstret det samme utstyret, sørget for en god fordeling mellom de mest rammede områdene og ellers opprettholdt handelskorridorer gjennom ellers stengte nasjonale grensen. Norge ble kortvarig rammet av eksportforbudet da en forsending ble stående på grensen i Sverige. EØS-avtalen ble redningen, da det ble avklart at som EØS-land er Norge en del av EUs indre marked og følgelig fikk importere helt nødvendig utstyr fra EU.
Det er ikke bare medisinsk utstyr som har rullet over grensene. Selv om noen hamstret dopapir og hermetikk i uka før påske, så er vel koronakroppen et bevis på at internasjonale verdikjeder fungerer. Nå venter alle på vaksinen, som skal være rett rundt hjørnet, og lever i håpet om å komme tilbake til normalen så raskt som mulig. Også på vaksineområdet, eller kanskje særlig på vaksineområdet, har verdien av EØS-avtalen vært synlig. I Europa har innsatsen for å håndtere smittespredningen og finne en vaksine ført til sterkere samarbeid på helseområdet. Mer samarbeid er det eneste realistiske alternativet for å bekjempe grenseoverskridende helsetrusler.
EU har også styrket samarbeidet betydelig på det økonomiske området. Nå har EU vedtatt en gjenoppbyggingspakke med en grønn strategi for økonomisk vekst, der de skal bygge konkurransekraft gjennom omstilling. Det er i norsk interesse at EU lykkes. Deres historiske krisepakke binder det europeiske fellesskapet tettere sammen og har fornyet medlemslandenes forståelse av hvor gjensidig avhengige de er av at de andre lykkes. I likhet med USAs Marshall-hjelp til Europa etter krigen, er EUs interne fordelingspolitikk basert på nasjonal egeninteresse, med forståelse for at bidrag til andre land utvikler markeder for salg av egne varer og tjenester.
I tillegg begynner EU å spille en stadig større rolle internasjonalt, enten det er en felles strategi for skattelegging av internasjonale selskaper, hindre Kina i å kjøpe opp strategisk infrastruktur eller regulering av de globale teknologigigantene og hensynet til personvern. Når EU lener seg frem i stolen og stiller krav til menneskerettigheter, arbeidstakeres rettigheter, miljøstandarder og klimaavtrykk, så har deres handelspartnere en tendens til å lytte. En handelsavtale som gir adgang til et marked med 480 millioner relativt kjøpekraftige forbrukere bidrar til å endre globale verdikjeder.
Med EUs nye president Ursula von der Leyen kan det virke som at EU er revitalisert og klar for å lede an i det grønne skiftet og digitalisering, og det virker som om hver krise unionen går gjennom blir til en katalysator for dypere europeisk samarbeid. Handelskrigen mellom USA og Kina, Brexit og pandemi synliggjør behovet for felles løsninger. Norge burde selvsagt vært en del av dette løsningsarbeidet.
Året for Europabevegelsen ble i likhet med alle andre, svært annerledes enn vi hadde tenkt. Likevel fikk vi gjennomført en vellykket lagsamling og digital Europakonferanse, vi opplever medlemsvekst og har stiftet flere nye lag. Det lover godt for fremtiden. Og la oss være ærlige – 2021 må da bli et bedre år enn 2020. Så la oss gjøre det beste ut av de siste dagene i året. Ha en nydelig jul og så håper jeg vi sees i det nye året!