EØS og norsk arbeidsliv
EØS-avtalen er avgjørende for Norge. Det gir arbeidsinnvandring som mange sektorer er fullstendig avhengige av. Likeledes har EU-retten som Norge har innført gjennom EØS-avtalen, styrket arbeidstakeres rettigheter på en rekke områder, blant annet ved masseoppsigelser eller konkurs, økte rettigheter for deltidsansatte og hindret aldersdiskriminering.
Derfor ser jeg med glede at flertallet på LO-kongressen i mai igjen understreket viktigheten av EØS. Markedsadgang og like rammevilkår i hele Europa er en forutsetning for at det går så godt i Norge. Likevel har EØS-debatten i LO avdekket en rekke alvorlige utfordringer for norsk arbeidsliv: lavtlønnskonkurranse, sosial dumping og dårlige vilkår i arbeidslivet. Debatten har belyst et viktig moment: regelverket er ikke godt nok tilpasset dagens arbeidsliv. Det er i midlertidig ikke EØS-avtalen i seg selv som er problemet.
Dårlige vilkår i arbeidslivet har to grunnleggende årsaker: For det første finnes det norske arbeidsgivere som bevisst omgår regelverket, og arbeidstakere som er villige til å akseptere dårlige arbeidsforhold. For det andre er ikke norske myndigheter godt nok rustet mot organisert arbeidslivskriminalitet. Få kunne se for seg at arbeidsinnvandringen etter EUs østutvidelse ville bli såpass omfattende, eller at de åpne grensene ville føre med seg en omfattende organisert kriminalitet.
Det blir for enkelt å utnevne EØS til syndebukken. Avtalen gir Norge suverenitet og handlingsrom til å forme sin egen arbeidslivspolitikk. Bestemmelsene i avtalen er hovedsakelig minimumskrav. Dette innebærer at nasjonale myndigheter kan vedta strengere krav om det er politisk vilje til det. Eksempelvis kan det stilles krav til bedriftene om at de må ha et gitt antall fagarbeidere og lærlinger.
EØS-avtalen er god for Norge. Men den har et handlingsrom som ikke blir utnyttet. Jeg savner Norges stemme i Europa. Medbestemmelse er den eneste måten man når et av de målene LO-kongressen gikk inn for, nemlig «å fremme arbeidstakerrettigheter og den sosiale dimensjonen» i Europa.
Dette innlegget var publisert i Østlands-Posten tirsdag 14. juni.
