Energiunion og forsyningssikkerhet
Europakommisjonen sammen med Det europeiske råd og EUs medlemsland jobber i disse dager for å etablere en ny energiunion i Europa. Målet er at en slik energiunion blant EU-landene vil legge til rette for sikker tilgang av klimavennlig energi til en overkommelig pris. Energiunionen vil sørge for fri flyt av energiressurser på tvers av grensene, og sikre forsyningen i hvert land og til alle borgere.
Gjennom ny teknologi og infrastruktur vil energiressursene utnyttes bedre, sørge for at regningene kuttes og at det skapes flere jobber når selskapene utvikles og vokser. Dette vil på sikt gi en bærekraftig lavkarbonøkonomi der Europa leder an i fornybar energiproduksjon og bekjempelse av global oppvarming.
En investering i energi blir med dette en investering i en felles grønn fremtid.
Hittil har man fått mye på plass med forslag om et nytt rammeverk for energi og klima frem til 2030 og en egen strategi for energi sikkerhet.
På toppmøte i Brussel 19. og 20. mars er det forsyningssikkerheten som dominerer samtalene EU-toppene i mellom. I dag kommer hele 30 % av energien fra Russland, et land som oftest ses på med mistenksomhet da de er tilbøyelige til å bruke energitilgang som et politisk pressmiddel. Selv om Norge står for litt over 30 % av gassen og litt over 10 % av oljen som Europa bruker fastslo Europautredningen i 2012 at Norge ikke er villig til energi som et pressmiddel.
På toppmøte vil man stille spørsmål om hvor mye skal organiseres på europeisk nivå og hvor mye skal den enkelte medlemsstat selv få bestemme. Hvor mye av intern energimiks skal det enkelte land kunne bestemme, hva slags energiressurser skal kunne brukes, med hvilke teknologi? Hvilken rolle har for eksempel atomkraft i et lavutslippssamfunn?
Dette er spørsmål som man vil prøve å lande de nærmeste dagene, men mye er usikkert. Trolig vil for eksempel et europeisk rammeverk og organ for overvåkning ikke være på plass før i 2016, likevel ønsker både Europakommisjonen og de enkelte land seg et system som både er transparent og sikkert før den tid.
Men innordningen av et slikt system blir man kanskje ikke enige om med det første. De enkelte EU-land har seg som hør og bør ulike ressurser, økonomi og andre forutsetninger, og ulike regjeringer med ulike syn på sikkerhet, miljø og energi. Samtidig har ulike partier i Europaparlamentet og ulike europeiske organisasjoner i sivil sektor agendaer som går på tvers av det hele.
EurActiv melder at Nederland, Storbritannia, Polen og Frankrike blir ansett som lite medgjørlige i å gi fra seg noen form autonomi i energimiksen. Ungarn som tidligere i vinter meldte at landet plutselig hadde inngått en avtale med Russland møter motbør. Mens Polen, som ikke har fått en like god deal med Gazprom som Tyskland har fått, ser helst at man i det minste fikk mer kontroll på det enkeltes eksterne bilaterale avtaler (EurActiv).
Toppmøtet som avsluttes 20. mars er kun et steg på veien videre mot et ytterligere integrert europeisk energimarked.
Les mer om EUs indre marked i dag og om energipolitikk og den nye energiunionen hos iEuropa.
