Energisamarbeid er bra for Norge og klima
Forhåpentligvis går Stortinget inn for videre deltagelse i EUs energimarked og tilslutning til ACER. Det er viktig for energinasjonen Norge og for klima.
Av
Nei-siden har jobbet iherdig for å redusere ACER-debatten til en motsetning mellom hva som er i Norges interesser og EUs interesser. Med den virkelighetsforståelsen gjør Nei-siden seg selv til eneste forkjemper for Norges interesser, mens Ja-siden er «EU-kåte» globalister. Men som Anders Bjartnes, redaktør for Energi og Klima: «Dette er ikke noe nullsumspill der en taper og en annen vinner. Ved å samarbeide, og ved å handle med hverandre, kommer alle bedre ut». Det er riktig av Norge å samarbeide av flere grunner.
Gjennom samarbeid kan man gå for de beste klimaløsningene – de billigste og mest effektive. På denne fronten er EU en ledende aktør. Energibyrået ACER legger til rette for at fornybar energi utnyttes mer effektivt og bidrar slik til at ren energi kan erstatte den mer skitne. Da er det viktig, som EU vil, å fjerne unødvendige fartsdumper som hemmer eksport og import av grønn energi i EØS-området. Hvorfor?
Produksjonen av vind- og solkraft er i sterk vekst i Europa. Ettersom slik kraft er vanskelig å lagre, er man avhengig av at den konsumeres raskt. Da er det hensiktsmessig at land kan utveksle denne krafta enkelt og effektivt. Norge har på sin side den fordel at vannkraft kan reguleres og tilpasses kraftproduksjonen etter vind- og solforhold i Europa. Slik kan vi holde tilbake egen produksjon og importere billig fornybar energi når sola skinner og vinden uler for fullt på kontinentet, og når været snur kan Norge eksportere vannkraft med overskudd. Alle er tjent med en slik kraftutveksling.
Samarbeidet EU jobber for er løsningsorientert og kostnadseffektivt klimasamarbeid i praksis. En rapport publisert i februar fra Det internasjonale byrået for fornybar energi, anslår at et integrert, europeisk energinettverk vil doble andel fornybar energi i EU og gi utslippskutt tilsvarende 412 millioner tonn CO2 i 2030. Dette tilsvarer en utslippsreduksjon på 42% sammenlignet med 1990 – 2% mer enn EUs egen målsetting.
Et nei til energisamarbeidet er ikke bare et nei til mer klimavennlig og kostnadseffektiv energiutveksling, men også nei til være med å utforme framtidens energisamarbeid i Europa og regelverket som styrer det. Det er et regelverk Norge uansett må forholde seg til hvis Europa skal forbli vårt største eksportmarked for energi. For det er som Dagbladet konstaterte i en leder nylig: «Heller ikke når det gjelder energi, er Norge en øy.»