Den tenkte unionen

Til tross for at oppslutningen om EU  ikke har vært høyere i våre nordiske naboland på flere tiår, har Klassekampen funnet frem en undersøkelse som støtter opp om avisens EU-skepsis.

Innlegget var først på trykk i Klassekampen onsdag 1. august. Det er et svar til artikkelen «Heller Norden enn EU», Klassekampen 27. juli.

Selv om svensker og dansker viser seg å være mest fornøyd av alle EU-borgere med medlemskap, så mener Klassekampen å finne at innbyggerne i våre naboland i større grad blir skeptiske til unionen.

Til et meget hypotetisk spørsmål, der et utvalg er spurt hva de ville valgt av et tenkt nordisk samarbeid og EU-medlemskap, svarer 47 prosent av svensker og 45 prosent av danskene at de ville foretrukket Norden. Henholdsvis 32 og 36 prosent svarer at de ønsker å bli værende i EU, fremfor det tenkte nordiske samarbeidet.

En viktig faktor her er at det nordiske samarbeid ikke eksisterer og det heller har aldri vært reell politisk vilje til å etablere det. Det er ingen som vet konkret hva det vil innebære eller hvordan det vil fungere. Det er ikke et alternativ til EU.

Det Klassekampen ikke nevner, er at dersom innbyggerne i våre naboland blir stilt et spørsmål der de faktisk kan ta stilling til noe som er reelt, kommer det frem at det store flertallet er positive til EU og mener medlemskap er bra.

Den halvårlige Eurobarometer-undersøkelsen som ble publisert i juni viste at oppslutningen rundt det europeiske fellesskapet ikke har vært så høyt på 35 år blant innbyggerne i EU, og av disse er svenskene og danskene de mest fornøyde. Hele 76 prosent av danskene sier de ser positivt på landets EU-medlemskap. Det er det høyeste nivået siden målingene startet på 1970-tallet. I Sverige svarer 67 prosent det samme.

I Europabevegelsen er vi glad for at våre naboer ser positivt på samarbeid, både på nordisk og europeisk nivå. Et sterkt Norden kan og burde være en viktig stemme i EU, da med Norge på laget.