Demokratisk regulering av kapitalen forutsetter et sterkt EU
For å sikre velferd og arbeidsplasser i møte med kapitalkrefter som for lengst har gjort landegrenser irrelevante kreves det overnasjonal, demokratisk styring.
Innlegg ved Henrik Kvadsheim, Svein Tuastad, Thomas Laudal og Andreas Nordang Uhre i EB Rogaland, på trykk i Dagsavisen 25. oktober 2017
Ved å lukke øynene for dette faktumet svikter den norske venstresiden sin historiske misjon.
Brexit ble hovedsakelig fremtvunget av motstand mot globalisering og migrasjon. Men isolasjon har store konsekvenser i en tid da nasjonale industrier blir stadig mer avhengige av transnasjonale produksjonsnettverk. En britisk bil består for eksempel av 30.000 komponenter, men over halvparten er produsert utenfor Storbritannia. Storbritannias beslutning om å distansere seg fra sine europeiske partnere vil derfor ramme britisk industri hardt. Mer komplisert regelverk og logistikk i kombinasjon med toll på innsatsfaktorer og ferdige produkter vil sette arbeidsplasser og velferd på spill. Land som står alene kommer til kort.
En langt mer konstruktiv tilnærming til en overnasjonal økonomi er overnasjonal regulering. Skatteplanlegging og -unndragelse fører til at europeiske land går glipp av mellom 54 og 76 milliarder euro hvert år, et tap som direkte medfører dårligere velferd for innbyggerne. I august 2016 beordret derimot EU-kommisjonen teknologigiganten Apple til å betale tilbake 13 milliarder euro i skatt til Irland, noe som fikk Dagbladet til å utbryte at «EU utøver avgjørende motmakt i viktige samfunnsspørsmål». Land som står sammen er sterke.
Det er her den norske venstresiden har mistet gangsynet og havnet på feil side av historien. Et uregulert marked er jevngodt med den sterkestes rett, og ved å late som om nasjonalstaten fortsatt er den viktigste arenaen i kampen for arbeidsfolks rettigheter, sosial utjevning, og rettferdig fordeling svikter man sin historiske misjon og blir nyttige idioter for kapitalkreftene. Hvis ikke venstresiden vil kjempe for venstresidens verdier, hvem skal da gjøre det?
Norsk EU-medlemskap er ikke en trussel mot demokratiet, det er en forutsetning for et demokrati som kan håndtere det 21. århundres utfordringer. Når Europas land og folk utfordres økonomisk, sosialt, og politisk kreves mer samarbeid, ikke mindre. Også Norge må bli med på dugnaden.
Henrik Kvadsheim
Svein Tuastad
Thomas Laudal
Andreas Nordang Uhre
