Britene mister europeiske goder

Kanskje var det ikke klart for mange velgere at å si nei til EU også betyr at det nå blir slutt på mange goder som de fleste EU-borgere i dag tar for gitt.

Noen av de viktigste godene ved EU-samarbeidet er at en halv milliard europeere kan arbeide, reise, studere og oppholde seg i alle land tilknyttet det indre marked. Samtidig får bedrifter selge sine varer og tjenester fritt i verdens største frihandelsområde. I 1994 ble også tre EFTA-land, deriblant Norge, koblet på dette gjennom EØS-avtalen. Britene risikerer også å bli ekskludert fra deltakelse i de mange populære samarbeidsprogrammene, som Erasmus og forskningssamarbeidet.

For de som vokste opp i et splittet Europa og med grenser og toll mellom land, oppfattes dagens Europa som er kontinent av frihet. Men disse frihetene har også noen utilsiktede sider.

Etter EUs utvidelse med ti sentral- og østeuropeiske land i 2004, har arbeidsinnvandringen fra øst til vest økt. De passfrie grensepasseringene i det som kalles Schengen-området, gjør det også enklere for kriminelle å reise fritt mellom landene. Samtidig har politi og justissamarbeidet økt. Grenseløse utfordringer har fått grenseløse løsninger.

Norge er et av landene som har mottatt flest arbeidsinnvandrere de siste årene. Dette har blant annet bidratt til å holde hjulene i gang i norsk økonomi, men denne arbeidskraften fra land med lavere lønnsnivå har også bidratt til sosial dumping. Det vil si at arbeidsgivere betaler disse arbeiderne mindre enn vanlig norsk lønn. Dette skaper en negativ og uønsket situasjon med hensyn til arbeidsvilkår og tøffere konkurranse i arbeidsmarkedet.

Der intensjonen har vært å utvide mulighetsrommet for alle europeere til å fritt kunne arbeide, studere, reise og oppholde seg i et annet EU/EØS-land, har det også medført uheldige konsekvenser. Er det EUs prinsipper om fri flyt av personer eller er det reguleringen og håndhevelsen av lovverket som er problemet?

Statsminister David Cameron forsøkte å imøtekomme britenes misnøye med arbeidsinnvandringen med å forhandle seg til en avtale med EU som skulle gi Storbritannia unntak eller moderere enkelte av EUs prinsipper og regelverk, særlig når det gjelder fri bevegelse av personer. Når folket likevel har valgt å avslutte Storbritannias medlemskap i EU, kan det tyde på at Camerons avtale ikke var tilstrekkelig for flertallet av de som stemte. Fra før av har Storbritannia en rekke unntak, blant annet har landet valgt å stå utenfor Schengen-samarbeidet.

Det er mange spørsmål og enda færre svar på hva Storbritannias utmeldelse av EU vil bety. Men på et generelt plan vil beslutningen om å gå ut av EU uansett medføre at verken landet eller dets innbyggere får ta del i de mange rettighetene og friheter som EU/EØS-medlemskap innebærer. Det er sjelden noen som omtaler resultatet av EUs regler og tiltak som et offentlige, felleseuropeisk gode. Britene vil kanskje være de første som vil erfare hva tapet av disse godene faktisk betyr.

Kirsti Methi er generalsekretær i Europabevegelsen.