Brexit er en Pandoras eske

Muligens er britene villig til å gå ned i levestandard for å praktisere mer sjølråderett, men hvor mye?

Innlegg ved Kirsti Methi, generalsekretær i Europabevegelsen, publisert i Dagbladet 19. juli 2017

I vel et år har statsminister Theresa Mays slagord «Brexit means Brexit» vært det viktigste uttrykket for at den britiske regjeringen respekterer utfallet av folkeavstemningen i juni 2016. Men denne ordbruken begrenser seg bare til å anerkjenne at et flertall av britene stemte for at Storbritannia skulle avslutte sitt medlemskap i EU. Utover dette har brexit-siden ikke fremmet noen politiske visjoner eller alternativer som kan sikre britene tilsvarende rettigheter og muligheter som EU-medlemskapet representerer.

For et flertall av britene ønsker seg vel ikke en dårligere økonomi, velferd eller vekst som resultat av brexit? Muligens er britene villig til å gå ned i levestandard for å praktisere mer sjølråderett, men hvor mye?

Pandoras eske – når den åpnes – er et uttrykk for et hav av evinnelige lidelser og komplikasjoner som kommer som et resultat av et skjebnesvangert valg. Daglig blir vi kjent med nye konsekvenser av brexit og tatt i betraktning at forhandlingene knapt har kommet i gang, har vi bare skrapt i overflaten av «what brexit really means».

Sist uke var den mest omtalte saken at flytrafikken mellom Storbritannia og EU stoppes av brexit dersom en ny avtale for denne sektoren ikke er på plass. EUs Open Skies-regelverk tillater flyselskaper fra EU/EØS-land å operere fritt i det indre markedet og er en viktig årsak til økt konkurranse, med det resultat at vi har fått mange nye lavprisselskaper. Alternativet for britiskregistrerte flyselskaper er heller ikke at de flytter ut til et annet EU/EØS-land, da den frie etableringsretten er nært forbundet med EUs regelverk for fri bevegelse og vil etter alt å dømme falle bort med brexit.

Nå som forhandlingene endelig er på gang, er det er en økende erkjennelse i alle leire om at brexit er lettere sagt enn gjort. I juli pågår andre forhandlingsrunden. Fra EUs side har det vært et krav fra første stund at forhandlingene om Storbritannias generelle, fremtidige partnerskap med EU ikke kan starte før man har klart å enes om borgernes rettigheter, Storbritannias økonomiske forpliktelser til EU og spørsmålet om grensen til Irland. Dernest kommer alle de andre områdene som skal utgjøre «the future deal» som i prinsippet må være klar senest 29. mars 2019.

Det er allerede stor uenighet om hvordan statusen til briter og EU-borgere skal defineres når det gjelder hvilke rettigheter de skal ha i henholdsvis i EU og i Storbritannia. Det prinsipielle spørsmålet her er i hvilken grad EUs generelle regler om rettigheter til å oppholde seg og arbeide hele EU-området + Storbritannia skal gjelde eller om briter i EU og EU-borgere i Storbritannia vil få status som såkalte tredjelands borgere.

Storbritannias innspill i første forhandlingsrunde kan minne om en slags hybrid, men som formelt sett likevel ender opp som tredjelands borgerstatus. Dette har fått mange, inkludert Europaparlamentet, til å reagere negativt fordi dette betyr at ethvert opphold vil måtte søkes om og behandles individuelt med den usikkerhet som dette innebærer for likebehandling og forutsigbarhet. I tillegg kommer hvilke kriterier og rettigheter som skal gjelde for godkjenning av utdanning og yrkeskvalifikasjoner, hvordan familiemedlemmer skal behandles og hvilken varighet ulike oppholdstillatelser skal ha.

EU-siden uttrykker en stadig økende bekymring for en manglende realisme i Storbritannias brexit-kommunikasjon. Implisitt i dette ligger det en frustrasjon over manglende innsikt og kompetanse i kompleksiteten i EU-samarbeidet fra de britiske representantenes side, samt realismen i forventningene som skapes om hva en god eller dårlig brexit-avtale egentlig er.

Utsagn som «no deal is better than a bad deal» bidrar til oppblåste forventninger om hva som er mulig å få til med EU når man velger å melde seg ut. Disse forholdene utfordrer tilliten mellom partene, som igjen vil gjøre prosessen mer krevende og mindre effektiv. Med tanke på at forhandlingene så vidt har kommet i gang og «alle kapitler» gjenstår, er Pandoras eske knapt åpnet. Det vi har sett hittil lover ikke godt.

Kirsti Methi
Europabevegelsen