Avhengig av EU for å nå klimamål
EU er Norges nærmeste samarbeidspartner og vår nære allierte i det internasjonale klimaarbeidet.
I EU satset det tungt på å gå over til mer fornybarenergi, som vind og sol. Foto: Armin Kübelbeck, Wikipedia Commons.
Av Jonfinn Bremnes, leder Europabevegelsen i Vestfold, og Bjørn Holseth, nestleder Europabevegelsen i Vestfold. Innlegget var først på trykk i Østlands-Posten fredag 13. april.
Vi har felles mål om å kutte utslippene med 40 prosent innen 2030. Dette er meldt inn til FN som vårt nasjonale mål, og er det vi har forpliktet oss til og skal rapportere på.
Knapt på noe område har EU-prosjektet vært mer ambisiøst og mer vellykket enn i energi- og klimapolitikken. I de FN-ledede klimaforhandlingene har EU forhandlet som én blokk i årevis. EU har satt seg høyere mål enn de andre store landene, og de har presset på for en mer ambisiøs og mer forpliktende avtale. Det hadde ikke eksistert en Paris-avtale i dag uten EUs ambisiøse og samordnede klimapolitikk.
En stor andel av EUs klimagassutslipp kommer fra fossil produksjon av strøm. En forutsetning for at Europa skal nå sine klimamål, er at disse utslippene fjernes. Dette krever velfungerende kraftmarkeder, mye ny fornybar kraft, mer kraftutveksling og samarbeid.
Norge er tett integrert i det nordiske og europeiske kraftmarkedet. Norge og Norden har vært foregangsland i å deregulere kraftmarkedene, skille kraftprodusent og nettselskap, bygge ut mellomlandsforbindelser og sikre felles regler og like forhold for alle kraftprodusenter i et felles marked. I realiteten betyr tredje energimarkedspakke at EU tilnærmet seg den løsning vi har i Norden.
Norge er tilsluttet EUs kvotesystem, som omfatter omlag halvparten av Norges klimagassutslipp. Kvotemarkedet setter tak på utslippene fra industrien og kraftproduksjon i Europa. Det er besluttet at de skal ned med 2,2 prosentpoeng per år fra og med 2019. Den årlige utslippsreduksjonen blir på 48 millioner tonn, nesten like mye som Norges totale utslipp. Det sikrer at EU er i rute for å nå klimamålene for 2030. I steden for å basere seg på FN-kvoter ønsker regjeringen å bruke EU-kvoter for å oppnå vårt klimamål.
Kraftkabler kobler kraftsystemene i de europeiske landene sammen. Det handler om å utnytte produksjonskapasiteten, først og fremst av fornybar energi, på best mulig måte. Med handel kan fornybar strøm lettere erstatte den fossile. 1 TwH norsk vannkraft kutter ca 1 million tonn CO2 hvis det er kull som erstattes og ca 400.000 tonn CO2 hvis det er gasskraft som skvises ut.
I EU står elektrisitets- og varmesektoren for 26 prosent av de samlede klimagassutslipp. Det er avgjørende å gjøre denne sektoren renere i arbeidet med å nå klimamålene, og mer samarbeid over landegrensene er helt nødvendig.
Kabler fra Norge har en dobbel klimaeffekt. Kablene brukes til å eksportere fornybar energi som erstatter fossilt. I tillegg kan vi eksportere energi når det trengs, når det slutte å blåse eller sola går ned. Det gjør at nabolandene kan bygge ut mer fornybar energi (som sol og vind) enn de ellers kunne ha gjort, og enda mer kullkraft kan fases ut. I tider med lite sol/vind kan så Norge være stabilisator for andre land. Kanskje den beste måten å ta vare på «arvesølvet» på?
I Tyskland reguleres kraftsystemet i dag i hovedsak med kullkraft, som skrus opp og ned ettersom fornybarproduksjonen svinger. Tysklandskabelen kan levere 1,4 GW strøm. Når den brukes i stedet for et kullkraftverk når det slutter å blåse, tilsvarer effekten fra en slik kabel et CO2 kutt på lag 1500 tonn CO2 i timen! Den totale klimaeffekten av en slik kabel over ett år vil utgjøre mange millioner tonn CO2.
Klimatrusselen er global. Den må møtes gjennom samarbeid, både på globalt og regionalt nivå. Norge er en del av Europa, og har både politiske og økonomiske interesser i å arbeide sammen med våre naboland for å møte mål vi står sammen om.
Miljøorganisasjonen Zero, Bellona og WWF er også for kraftsamarbeidet. Miljøpartiet De Grønne stemte for tilslutningen til kraftsamarbeidet i Stortinget. Norsk Industri er tydelig på at Norges interesse er å forbli i energi- og klimasamarbeidet.