Avgjørende valg i Storbritannia 12. desember
Storbritannias statsminister, Boris Johnson, fikk endelig viljen sin om nyvalg torsdag 12. desember. Etter tre mislykkede forsøk, blir det parlamentsvalg i desember for første gang siden 1923. Ved tidligere anledninger har opposisjonen avvist å holde valg, først og fremst fordi de ville sikre at landet ikke krasjlandet ut av EU uten en avtale 31. oktober. Men da EU tilbød en utsettelse på tre måneder, forandret situasjonen seg.
På torsdag skal britene sette sammen et nytt parlament, men i realiteten tar de stilling til brexit.
Det konservative partiet har høyest oppslutning – på 43 prosent. Labour ligger som nummer to med 33 prosent, ifølge YouGovs målinger.
Hvilken betydning har dette for brexit?
Resultatene fra valget har tre mulige utfall. Enten blir det rent flertall og seier for Boris Johnsons konservative parti noe som betyr at brexit gjennomføres. Om De konservative ikke får flertall kan det ligge an til en mindretallsregjering med Labour med støtte fra andre opposisjonspartier, blant annet Det skotske nasjonalistpartiet (SNP). Det vil i så fall bety en ny folkeavstemning, ettersom Labourleder Jeremy Corbyn vil at folket skal ha det siste ordet om brexit. Et tredje utfall er at ingen av partiene får klart flertall, noe som vil forlenge den fastlåste politiske situasjonen.
Ifølge YouGovs målinger støtter omlag 70 prosent av dem som stemte for brexit i 2016 Det konservative partiet, mens de som stemte for å bli i EU fordeler seg mellom Labour og Liberaldemokratene. Denne splittelsen mellom «remain»-siden øker sjansen til Boris Johnson og for brexit.
Labours EU-politikk er omstridt både på blant EU-tilhengere og EU-motstandere. Partileder Jeremy Corbyn har ikke sagt hva han vil anbefale velgerne i en ny folkeavstemning, og det gjør ikke saken noe bedre at han er den mest upopulære opposisjonslederen på 45 år. Ifølge YouGovs målinger vil De konservative vinne mandater i flere tradisjonelle Labour-kretser med stort brexit-flertall, blant annet i Nord-England.
Liberaldemokratene viser seg som en sterk motstander av brexit og vinner noen kretser fra Labour hvor flertallet ønsker å bli værende i EU, spesielt i London. Ifølge YouGov ligger partiet an til å få 15 prosent av stemmene.
Det skotske nasjonalistpartiet ligger an til å gjøre et godt valg i Skottland, noe som reduserer Boris Johnson sin mulighet til å få rent flertall. SNP ønsker uavhengighet fra Storbritannia og medlemskap i EU. Den overhengende faren for brexit har økt støtten både til partiet og til uavhengighet. 62 prosent av skottene stemte mot brexit i 2016. En utmelding av EU vil ha negativ innvirkning på økonomien og samfunnet.
Det gjenstår å se om britene kommer seg ut av det store, skumle EU-dyret innen 2020 er omme.