Artikkel 50 og veien videre for Brexit

I dag, onsdag 29. mars, – 9 måneder etter folkeavstemningen – har Storbritannia overlevert brevet der de formelt gir beskjed til – eller notifiserer – EU om at de ønsker å forlate unionen. Dette er å iverksette den såkalte «artikkel 50» – prosedyren.

Jan Erik Grindheim, leder i Europabevegelsen, forklarer nærmere:

Hva betyr egentlig at artikkel 50 aktiveres?

Artikkelen gir ethvert medlemsland i Den europeiske union rett til å forlate EU. Før iverksettelsen av Lisboa-traktaten i 2009 hadde ikke medlemsstatene en slik rett, eller noen prosedyrer for hvordan dette kunne foregå.

Jan Erik Grinheim, leder av Europabeveglesen.

Når artikkel 50 iverksettes, starter selve prosedyren for å forhandle betingelsene for utmeldelsen. Medlemsland som vil forlate EU får to år på seg til å forhandle frem en utmeldelsesavtale. Når forhandlingene er ferdige, skal utmeldelsesavtalen godkjennes med det som kalles superkvalifisert flertall i Rådet for Den europeiske union, det vil si at 72 prosent av medlemsstatene som skal representere 65 prosent av EUs innbyggere.

I tillegg skal avtalen godkjennes av Europaparlamentet (EP). EPs rolle er å si ja eller nei til avtalen. Det vil si at parlamentet kan legge ned veto om de ønsker det. Godkjenner ikke parlamentet avtalen innen de to nevnte årene står Storbritannia uten en avtale med EU.

Hva skjer etter at EU har mottatt brevet fra Theresa May?

Lederen for Det europeiske råd av EUs stats- og regjeringssjefer, Donald Tusk, har allerede kalt inn stats- og regjeringssjefene i de resterende 27 medlemsstatene til et hastemøte 29. april, for å klargjøre EUs forhandlingsposisjon overfor Storbritannia. Det vil sannsynligvis ta noen uker før EUs endelige forhandlingsmandatet vil bli klart slik at forhandlingene kan begynne.

Hvilke tema er det som det skal forhandles om?

Det har vært antydet fra EUs side at de sentrale temaene i forhandlingene om utmeldelsesavtalen vil være Storbritannias finansielle forpliktelser overfor EU, hvilke rettigheter som skal gjelde for EU-borgere i Storbritannia og briter i EU, grensespørsmål og muligens også hva som skal skje med EU-byråene på britisk jord.

Kan disse forhandlingene si noe om hvilken avtale Storbritannia får fremover?

I prinsippet er ikke EU tilhenger av å begynne å forhandle om en ny avtale med Storbritannia før utmeldelsesavtalen er ferdigforhandlet. Mange spekulerer likevel på om det ikke blir nødvendig å forhandle frem overgangsordninger allerede under artikkel 50 forhandlingene for å forhindre at man står uten noen form for avtale den dagen utmeldelsesavtalen er i havn.

Storbritannia stod sentralt i utviklingen av EUs indre marked på 1980-tallet, og har hele tiden siden den gangen understreket at dette burde være EUs primære oppgave og at de ønsker å være en del av dette. Derfor vil forhandlingene primært handle om hvordan Storbritannia kan ta del i det indre marked, men da uten å akseptere den frie bevegelsen av mennesker over landegrensene. Dette er en av de fire frihetene som utgjør kjernen i EUs indre marked, men som mange av dem som stemte for utmeldelsen i folkeavstemningen sist år er imot.

Mange britiske aktører er også involvert i EUs ulike samarbeidsprogrammer og det er sannsynlig at begge parter vil ønske å sikre at dette samarbeidet kan fortsette.

Hvordan tror du at iverksettelsen av art. 50 vil påvirke EU?

Siden ingen land tidligere har meldt seg ut av EU, vil det naturligvis være stor politisk interesse for Brexit-prosessen. Mye ressurser vil også gå med til å utrede de tekniske og juridiske implikasjonene av en utmelding. I dag er det knapt noen som har oversikt over alle konsekvensene av Brexit og det vil derfor være knyttet stor spenning til hvilke problemstillinger som kommer opp. Underveis vil det også fremkomme uenighet blant EUs medlemsland og Europaparlamentet om både mandatet og de løsninger som foreslås.

Enkelte peker også på at Brexit vil kunne gjøre det lettere å videreføre arbeidet med en stadig tettere union mellom de resterende medlemsstatene, men samtidig vil det kunne føre til mindre politisk konflikt og debatt om de integrasjonsprosessene som i dag foregår i Europa. Dette kan virke negativt på det behovet EU har for å bli mer politisk relevant i seg selv. Dessuten må vi heller ikke glemme at Tysklands forbundskansler, Angela Merkel, ofte har fått god støtte av britiske EU-politikere når det gjelder fokuset på at EU først og fremst er et økonomisk samarbeidsprosjekt hvor et godt fungerende indre marked har stått i sentrum mot de som har ønsket å dra det europeiske samarbeid i en mer sosialpolitisk retning. Storbritannias utmeldelse vil kunne endre maktbalansen i det europeiske samarbeidet.