Årets første EU-toppmøte
Høydepunkter fra møtet i Det europeiske råd i mars.
Det europeiske råd, også kjent som EUs toppmøte, består av stats- og regjeringsledere fra EUs 28 medlemsland. De møtes minst to ganger i halvåret, og ellers ved behov. På møtene diskuteres EUs viktigste politiske saker og EUs strategier og handlingsplaner blir vedtatt.
I 2018 er det planlagt flere møter enn normalt blant annet på grunn av brexit og en rekke politiske saker som må avsluttes før neste års valg til Europaparlamentet. Forrige møte fant sted i desember, og på mars-møtet ble følgende saker fulgt opp; Handel og økonomi, hvordan EU skal følge opp Paris-avtalen på lang sikt, digitalisering, europeisk integrasjon på Vest-Balkan, Tyrkias handlinger i Middelhavet, i tillegg til brexit og Salisbury-angrepet. Her er noen av høydepunktene:
HANDEL
Det europeiske rådet beklaget Donald Trumps beslutning om å pålegge importtariffer på stål og aluminium. EU har forhandlet seg frem til et midlertidig unntak for denne tollen, og arbeider for at unntaket blir permanent. Norge har ikke fått unntak fra denne tollen på stål og aluminium. Som EØS-land er nemlig Norge ikke med på EUs handelsavtaler eller med i tollunionen.
ØKONOMI
Arbeidsledighet, økonomisk vekst og konkurranseevne står på agendaen tilnærmet hver gang lederne for EUs medlemsland møtes. Øknomisk vekst og konkurranseevne har vært prioriteringer spesielt etter finanskrisen. Et nytt initiativ er også på trappene: EU i ferd med å utvide sin sosiale dimensjon og styrke arbeidslivspolitikken for å sørge for bedre vilkår for unionens innbyggere.
BREXIT
De 27 medlemslandene uten Storbritannia vedtok EUs retningslinjer for fremtidens forhold til Storbritannia etter brexit. EU ønsker et nærest mulig partnerskap med Storbritannia, inkludert handel og økonomisk samarbeid, sikkerhet og forsvar, men lederne fra de 27 medlemslandene bemerket at Storbritannias nåværende posisjon i forhandlingene «begrenser dybden av et slikt fremtidig partnerskap». Om ett år trer britene ut av EU, du kan lese mer om det i Europabevegelsens nye faktaark.
SALISBURY-ANGREPET
Brexit havnet imidlertid noe i skyggen av forgiftningen av den russiske eksspionen Sergej Skripal og hans datter i Salisbury, UK. Dt europeiske råd sto sammen om å fordømme det som mest sannsynlig er et russisk angrep på britisk territorie. Samtidig gikk de inn for å styrke forsvaret mot kjemiske, biologiske og kjernefysiske trusler, et felles ansvar for medlemslandene, NATO og EU. Det ble ikke besluttet å straffe Russland med tiltak fra EUs side – slik som noen hadde spekulert i på forhånd, men flere land, inkludert Norge, har besluttet å utvise russiske diplomater. For Storbritannia, hvis brexit-forhandlinger med EUs 27 øvrige medlemsland preger forholdet til EU om dagen, var det viktig symbolsk å få støtte fra de 27 øvrige medlemslandene i denne situasjonen.
