ACER frarøver ikke norsk selvråderett

Det hersker mye uvitenhet om konsekvensene av at Norge slutter seg til EUs byrå for energiregulatorer, forkortet ACER. 

Av Torbjørn Wilhelmsen, medlem i Europabevegelsens sentralstyre og leder i Europabevegelsen Hordaland. Innlegget var på trykk i Bergensavisen 5. februar.

Uvitenhet skaper vrangforestillinger. Her er et forsøk på oppklaring.

• EØS-avtalen forplikter. Et ensartet regelverk i hele EU/EØS er viktig og nødvendig for å sikre at
  norske borgere og økonomiske aktører har like rettigheter og vilkår.
• Innlemmelse av den tredje energimarkedspakken vil gi økt forsyningssikkerhet, mer stabile
  strømpriser og økt eksport av klimavennlig, fornybar energi.
• Norge vil ikke miste selvråderetten over nasjonale kraftressurser og energiproduksjon. EU-byrået
  ACER gir primært anbefalinger til nasjonale reguleringsmyndigheter og fatter kun svært få og lite
  omstridte beslutninger.
• Europabevegelsen støtter Justisdepartementets vurdering om at innlemmelse av
  energimarkedspakken kun fører myndighetsoverføring under terskelen for «lite inngripende».

Norge er avhengig av tett samarbeid med EU. EØS-avtalen er det mest omfattende avtaleforholdet
mellom Norge og EU, og avtalen gir oss en privilegert adgang til EUs indre marked. En konsekvens dett er
at avtalen må endres og oppdateres i takt med EUs regelverksutvikling.

Norge følger EØS-regelverket – også for energimarkedene. At regelverket i EFTA/EØS-landene og EUs
medlemsland anvendes og tolkes likt, er selve premisset for EØS-regimet. Dette har vært ansett som
ukontroversielt da det norske regelverket på energifeltet har ligget i forkant av EUs energipolitikk, og
størsteparten av EUs regelverk samsvarer med det allerede etablerte systemet i Norge.

EU fortsetter arbeidet med å skape en felles energipolitikk som sikrer økt forsyningssikkerhet og
bærekraft, sterkere forbrukerrettigheter og bedre konkurranseevne. I 2009 ble den tredje
energimarkedspakken vedtatt som en del av dette arbeidet. Nesten ni år senere er Norge klare for å
innlemme dette regelverket i EØS-avtalen. Det vil gi nettopp like forbrukerrettigheter for norske
borgere, like vilkår for norske økonomiske aktører, økt forsyningssikkerhet og ytterligere mulighet til å
eksportere norsk, fornybar energi.

Med energimarkedspakken følger ACER; EUs byrå for samarbeid mellom nasjonale energiregulatorer.
ACERs oppgave er primært å sørge for at medlemslandene følger den felles energipolitikken, samt gi råd
og innspill til de nasjonale regulatorene. I få tilfeller kan ACER fatte bindende vedtak, men kun dersom et
deltakerland ber om det, eller for å hindre langvarige og kostbare konflikter mellom deltakerland. Byrået
har siden opprettelsen kun fattet et fåtall slike vedtak, og desto færre av disse har blitt påklaget. Altså er
det svært få og lite omstridte bindende beslutninger ACER tar.

Ved innlemmelse av energimarkedspakken vil Norge delta fullt ut i ACER og dermed kunne påvirke
prosesser og vedtak, men uten stemmerett da vi ikke er EU-medlem. Europabevegelsen er positive til
tilslutning til EUs energimarkedspakke, inkludert deltakelse i ACER, men vil peke på verdien av fullt
medlemskap i EU som også ville gitt stemmerett og desto større påvirkningsmuligheter.

Innlemmelsen av den tredje energimarkedspakken i EØS-avtalen medfører noe myndighetsoverføring.
Samtidig er det viktig å understreke at Norge ikke vil miste selvråderetten over egne kraftressurser og
energiproduksjon. EUs energisamarbeid begrenser ikke nasjonalt herredømme over naturressurser og
utbyggingen av disse, inkludert utdelingen av tillatelser og konsesjoner.

På bakgrunn av dette støtter Europabevegelsen vurderingen om at Stortinget skal samtykke til
innlemmelse i medhold av Grunnloven § 26 annet ledd, ettersom myndighetsoverføringen faller under
terskelen for «lite inngripende».

Illustrasjonsbilde: Oran Viriyincy, FLICKR.