70 år siden Schuman-planen

Vi europeere nyter godt av fred, stabilitet og velstand på kontinentet vårt. Det må vi aldri ta for gitt.

Av Jonfinn Bremnes, leder, og Harald T. Jørgensen, styremedlem i Europabevegelsen Vestfold og Telemark. Innlegget var først på trykk i Østlands-Posten, 7. mai. 

For det har ikke alltid vært slik. I løpet av første halvdel av 1900-tallet rammet to store kriger det europeiske kontinentet. Det førte til millioner av dødsfall og enorme økonomiske og materielle ødeleggelser.

9. mai for 70 år siden la Frankrikes utenriksminister Robert Schuman derfor frem en plan for å sikre fred i Europa. Han tok til orde for at de gamle erkefiendene Tyskland og Frankrike skulle forene sin kull- og stålindustri og samle det i et overnasjonalt fellesskap.

Valget av samarbeidsområde var ikke tilfeldig. Kull og stål var viktig i datidens industri – ikke minst i krigsindustrien. Ved å gi landene like vilkår for tilgang på viktige varer ville man legge et grunnlag for økonomisk forening, som i neste omgang ville gjøre krig mellom de involverte partene praktisk talt umulig.

Robert Schuman presenterer fredsplanen sin. Foto: Europakommisjonen

To år senere trådte Det europeiske kull- og stålfellesskapet i kraft med Frankrike, Vest-Tyskland, Italia, Belgia, Nederland og Luxemburg som medlemmer. Fem år senere signerte de samme seks landene Roma-traktaten. Dette innebar en videreutvikling av samarbeidet og la fundamentet for det som i dag er Den europeiske union.

Siden har flere land kommet med i det som er blitt Europas største samarbeidsprosjekt. Land som i femti år var isolert bak «jernteppet» er blitt inkludert i det europeiske fellesskapet. Det har bidratt til økonomisk vekst, velstand, frihet og demokrati i disse tidligere kommunistiske og autoritære landene. Nå er også Nord-Makedonia og Albania på vei til å bli medlemmer.

De europeiske landene avgir litt av sin formalsuverenitet for å oppnå betydelig mer reell suverenitet. Sammen klarer EU-landene å regulere multinasjonale selskaper som forsøker å misbruke sin markedsposisjon og unndra seg skatt. Sammen klarer landene å kutte klimagassutslipp og legge til rette for mer bruk av fornybare energikilder. Hadde noen små europeiske land klart dette alene?

I flere land er det ledere som tar til orde for mer proteksjonisme og nasjonal isolasjon – og mindre internasjonalt samarbeid. Når dagens største utfordringer er grenseoverskridende, trenger vi det motsatte. Vi trenger samarbeid, fellesskap og solidaritet på tvers av grenser. Det gjør oss bedre rustet til å håndtere pandemier, klimaendringer, høyrepopulisme og terror.

Vi må hegne om det europeiske samarbeidet som har sikret fred, frihet, demokrati og velstand i Europa i 70 år. I dag feirer vi Europa!