Europeisk Ungdom og Europabevegelsen har utarbeidet felles innspill til regjeringsplattformen.
Europabevegelsen og Europeisk Ungdom har en rekke forventninger til den nye regjeringen før forhandlingene om ny regjeringsplattform begynner. Vi mener at jo nærere og mer forpliktende samarbeidet mellom Norge og EU er, jo bedre.
Vi står overfor globale utfordringer som regjeringen må løse sammen med EU de neste fire årene. Eksempler er migrasjon, klima, brexit, kampen mot terror, samarbeid om forsvar og energi, digitalisering og personvern. Norge må være tydeligere, tyngre og tidligere ute i europapolitiske spørsmål for å kunne påvirke utfall i EU som vil få betydning for hele Norge og alle samfunnsområder.
(Trykk på lenkene for å lese mer om hvert av de seks kravene)
EØS-avtalen og Norges øvrige avtaler med EU ligger til grunn for regjeringens europapolitikk.
Norge skal føre en aktiv europapolitikk og benytte handlingsrommet i avtalene for å bevare norske interesser. Det er særdeles viktig å være i tett dialog med EU i forbindelse med brexit.
Regjeringen bør iverksette en offentlig utredning om alternativer til EØS.
En rekke politiske utviklingstrekk både utenfor og innen EU har trigget endringsprosesser i EU. I lys av brexit, britenes utmelding av EU, vil det europeiske samarbeidet trolig ta en annen institusjonell form enn tidligere, eksempelvis et samarbeid i såkalt «flere hastigheter» med ulik grad av integrasjon i EU-systemet. Norge bør være forberedt på hvilke muligheter og utfordringer en slik utvikling vil kunne medføre.
I Stortinget er det fremmet forslag om en utredning om alternativer til Norges nåværende EØS-tilknytning til EU. Europabevegelsen og Europeisk Ungdom støtter forslaget om at et regjeringsoppnevnt utvalg skal vurdere hva som tjener Norge i form av en norsk offentlig utredning (NOU). Vårt syn er at EU-medlemskap det eneste alternativet til EØS som bedre kan ivareta og fremme norske interesser.
Med en egen statsråd for EU- og EØS-saker skal regjeringen styrke koordineringen av norsk europapolitikk og sikre tidlig medvirkning i EUs politiske prosesser.
For å kunne påvirke utfall i EU må Norge være tydeligere, tyngre og tidligere ute i europapolitiske spørsmål. En Difi-rapport fra 2016 viser at innføringen av en dedikert minister for Europa-saker har styrket koordineringen av det norske EØS-arbeidet og løftet det strategiske påvirkningsarbeidet til et politisk nivå. Rapporten understreker viktigheten av en minister som er «på», proaktiv og personlig engasjert, eksempelvis ved å delta på uformelle ministermøter.
For at regjeringen skal lykkes i å føre en aktiv europapolitikk er det en stor fordel å ha en dedikert ministerpost for å prioritere og følge opp disse sakene.
Regjeringen skal heve Europakunnskapen blant elever og lærere.
Ifølge Europautredningen (NOU 2012:2) er kunnskapen om EU og EØS alt for lav blant befolkningen. Det trengs et kunnskapsløft i skolen om internasjonale forhold generelt og EU spesifikt. Dette må uttrykkes både i kompetansemålene, utformingen av lærebøker og gjennom lærerutdannelsen.
I ungdomsskoletrinnet er både norsk politikk og FN på pensum, men ikke europeisk samarbeid. Derfor må Norges forhold til EU legges til som læreplanmål i samfunnsfag. Et kompetansemål som må inn i samfunnsfag på 10. trinn er at eleven skal kunne «gjere greie for EUs historie og hovudprinsippa i EU og EØS.»
Regjeringen skal samarbeide med EU for en felles europeisk asylpolitikk.
Europeiske land må sammen etablere systemer som åpner for muligheten til å søke asyl utenfor Schengens grenser. På denne måten kan man hente inn de mest sårbare med størst beskyttelsesbehov, slik man i dag gjør med kvoteflyktninger. Samtidig slipper tusenvis av mennesker å risikere livet over Middelhavet på vei til Europa for å utøve menneskeretten det er å søke om beskyttelse.
En felles solidarisk fordelingsmekanisme er løsningen på en samlet europeisk utfordring for å sikre bedre fordeling mellom de europeiske landene. Dublin-avtalen vil danne rammen for et slikt samarbeid. I den anledning vil det også være naturlig at Norge slutter seg til EUs øvrige asylregler for familieinnvandring og irregulær innvandring.
Parisavtalen og EUs klimamål ligger til grunn for norsk klimapolitikk.
For å nå Parisavtalens ambisiøse målsettinger er det sentralt at Norge følger EUs klimamål i sektorer både i og utenfor kvotemarkedet. Norge må ferdigstille forhandlingene med EU og gå inn for å kutte 40 prosent i ikke-kvotepliktig sektor. Det er sentralt at utslippskuttene tas innenlands i sektorer som landbruk og transport. Samtidig må Norges klimaforpliktelser gjøres juridisk bindende ved å forankre dem i EØS-avtalens vedlegg, ikke protokoll 31. Slik vil målene og tiltakene være juridisk bindende også i fremtiden.
Her kan du lese sentralstyremedlem Torbjørn Wilhelmsens kronikk på NRK Ytring om dette kravet.
Vi ønsker den nye regjeringen lykke til med arbeidet, og ser frem til et godt samarbeid!
