28 år med europeisk demokratisering

Den 9. november er det 28 år siden murens fall, og Jernteppet ble erstattet med frihet og menneskerettigheter.

Berlinmuren var det fremste symbolet på delingen av Europa, fra byggingen begynte i 1961 til murens fall var et faktum, natt til 10. november 1989. Der Berlinmuren sørget for 28 år med undertrykkelse og diktatur, er det nå gått 28 år med økt demokratisering og integrasjon.

Berlinmurens fall var starten på EUs utvidelser og fra 1989 til i dag har EU utvidet fra 12 til 28 medlemsland. Likevel har ikke den europeiske utviklingen vært udelt positiv for alle de nye medlemslandene. Særlig de siste årene har optimismen rundt et mangfoldig, fritt og demokratisk Europa møtt motbør. Økt press mot ytringsfriheten og grunnleggende menneskerettigheter, kombinert med tiltakende øst-vest spenning og bølger av EU-kritisk populisme i flere europeiske land, gir grunn til bekymring, både i øst og i vest.

Samtidig med denne urovekkende utviklingen, har flere av de gjenværende landene på Balkan søkt om EU-medlemskap i de senere årene. Enkelte av disse har blitt formelle kandidatland, mens andre foreløpig klassifiseres som potensielle kandidater.

For at et land skal kunne bli EU-medlem, er det nødt til å innfri en rekke medlemskapskriterier – gjerne kjent som Københavnkriteriene. Disse inkluderer krav om at landet må ha en sterk rettsstat, respektere menneskerettighetene, ha demokratiske institusjoner og en sunn økonomisk utvikling, samt mulighet til effektivt å implementere forpliktelsene som følger med et EU-medlemskap.

Albania, ett Warszawapaktens originale medlemmer, søkte i 2009 om EU-medlemskap. Fem år senere ble de et formelt kandidatland. Makedonia ble kandidatland allerede i 2005 og ønsker nå å iverksette formelle medlemskapsforhandlinger med EU. Dette motsetter derimot Hellas seg på grunn av uenigheter rundt det formelle navnet på republikken Makedonia. Montenegro fikk på sin side kandidatstatus i 2010, og to år senere begynte medlemskapsforhandlingene – disse pågår fortsatt. I 2012 ble også Serbia et kandidatland og medlemskapsforhandlingene begynte i januar 2014.

I tillegg har Bosnia & Herzegovina søkt og Kosovo gitt klart uttrykk for at de ønsker å bli EU-medlemmer i fremtiden, men ingen av landene har foreløpig fått noen formell kandidatstatus.

De siste 28 årene har gitt velstand, rettigheter og muligheter for millioner av europeere, sammenlignet med de foregående 28 årene. En utvidelse mot øst, når disse landene innfrir de nødvendige kriterier, vil gi rettigheter og muligheter til ytterligere millioner av europeere.

For å demme opp for EU-kritisk populisme og splittelse mellom øst og vest, og sørge for nye tiår med demokratisering og europeisk integrasjon, må vi hegne om verdiene som har tatt Europa fra murer og isolasjon til broer og integrasjon. 9. november er en dag for å reflektere rundt disse verdiene – hvor de har tatt oss og hvor de skal føre oss i tiårene fremover.