fbpx

Vi er på vei mot et mer rettferdig europeisk arbeidsliv

Av Irene Johansen, nestleder i Europabevegelsen. Innlegget var først på trykk i FriFagbevegelse, 24.mai

Sosial dumping og arbeidslivskriminalitet anses for å være blant de største utfordringene i EU. Ikke bare av norske EU-motstandere, men av EU-politikere fra alle deler av Europa og fra alle typer partier. Det er ikke så rart. Politikerne i Brussel forstår godt at et velfungerende europeisk samarbeid er avhengig av gjensidig tillit og samhold mellom de 31 landene som utgjør EU og EØS. Tilliten og samholdet svekkes imidlertid når arbeidere fra forskjellige land i unionen tvinges til å drive et kappløp mot bunnen som kun useriøse arbeidsgivere vinner på.

I november 2017 presenterte den sittende EU-kommisjonen den såkalte «European Pillar of Social Rights». Her presenteres 20 nøkkelprinsipper for rettferdige og velfungerende europeiske arbeidsmarkeder. Prinsippene handler om gode arbeidsforhold, rett til fritid, velferd og en lønn man kan leve av. Dette er prinsipper som det store flertallet av aktørene i det norske arbeidslivet i dag stiller seg helhjertet bak. Da er det uforståelig at det finnes utstrakt motstand i Norge mot å opprette et byrå hvis mål og eksistensgrunnlag er å fremme nettopp disse prinsippene.

European Labour Authority (ELA) er et EU-byrå som forventes å være operasjonelt i løpet av 2019, etter at EU-institusjonene kom til enighet i februar. For de rundt 17 millioner arbeidstakere som jobber i et annet medlemsland enn sitt eget, vil ELA kunne bidra med verdifull informasjon om hvilke rettigheter og plikter de har. Byrået vil også jobbe for å styrke samarbeidet mellom medlemslandene og sikre at EUs felles regler håndheves riktig på tvers av landegrensene. ELA vil ta del i å samordne aksjoner mot svart arbeid og andre former for ulovlig praksis. Der det oppstår konflikter mellom medlemslandene vil ELA mekle og legge til rette for løsninger, uten å måtte gå rettens vei. Alt dette er nødvendige og etterlengtede verktøy som vil bidra til et tryggere og mer rettferdig arbeidsmarked i EU – for alle unionens arbeidstakere.

Det finnes ofte grunnlag for å kritisere lovtekst som har blitt vedtatt i EU. Hvis Norge var fullt medlem av EU ville vi hatt muligheten til å påvirke disse lovtekstene før de ble tatt inn i EØS-regelverket. Det kan vi ikke, og vi fikk dermed ikke mulighet til å påvirke utfallet av debattene om ELA. Da er det fint at våre europeiske allierte klarte å handle helt i tråd med de norske arbeidslivsprinsippene.