Utmelding fra EU – hvilke regler gjelder?

EU/EØS-nytt: Hva skjer dersom britene stemmer «nei» 23. juni? Formelt er det Lisboa-traktatens artikkel 50 som skal benyttes når et land melder seg ut av EU. Den fastsetter prosedyrene for utmeldelse og forhandlinger.

Denne artikkelen er i sin helhet hentet fra Stortingets EU/EØS-nytt 2. mars 2016.

Selv om den britiske folkeavstemningen rettslig sett er rådgivende, har statsminister David Cameron lovet å respektere utfallet, og har også avvist mulighetene for en andre folkeavstemning. I debatten i House of Commons 22. februar, antydet Cameron at i tilfelle det ble «nei» ville artikkel-50-prosedyren bli initiert med det samme. En ny Briefing fra European Parliamentary Research Service (EPRS) beskriver denne prosessen og ser på mulige problemer:

  • Prosessen starter ved at landet som ønsker å melde seg ut varsler Det Europeisk Råd (notifikasjon). Det er opp til landet å bestemme tidspunktet for notifikasjonen, noe som betyr at uformelle diskusjoner kan skje i forkant. I motsetning til Wien-konvensjonen om traktatretten, stilles det ingen betingelser for å kunne melde seg ut. Det er heller ikke krav om begrunnelse.
  • Det Europeiske Råd (statsoverhodene i EU, uten deltakelse fra landet som ønsker å melde seg ut) vedtar retningslinjene for forhandlingene. Målet er en konkret avtale om utmeldelse, samtidig som det skal tas hensyn til medlemslandets framtidige forhold til EU.
  • Det settes en frist på to år for forhandlingene mellom utmelderlandet og EU. Dersom man ikke blir enige, gjelder utmeldelsen automatisk. Imidlertid kan Det Europeiske Råd og medlemslandet bli enige om å utvide denne perioden. Det har vært diskutert om denne toårsfristen vil føre til at Storbritannia, i tilfelle det blir «nei», velger å ha uformelle forhandlinger i forkant av en notifikasjon om utmeldelse.
  • Før en endelig avtale underskrives må den godkjennes av Europaparlamentet. Det er ingen krav i artikkel 50 om at parlamentsmedlemmer fra landet som vil melde seg ut ikke kan delta i behandlingen. I Rådet kreves det at 72 prosent av medlemslandene støtter avtalen (og at dette omfatter 65 prosent av befolkningen). Avtalen krever ikke ratifisering i medlemslandene. Imidlertid må nye avtaler, for eksempel en frihandelsavtale, ratifiseres i medlemslandene. Det samme gjelder eventuelle traktatendringer.

Notatet fra EPRS belyser også mulige konsekvenser for EU-borgere og for sammensetningen av EUs institusjoner. I tillegg diskuteres spørsmål som: vil det være mulig å avbryte en utmeldelsesprosess, og kan utmeldingen bare gjelde deler av landets territorium? For en mer grundig analyse, se EPRS-rapporten The UK’s «new settlement» in the European Union : renegotiation and referendum.

The Guardian refererer 28. februar til en rapport fra den britiske regjeringens Cabinet Office, som konkluderer med at en utmeldelsesprosess kan ta ti år. I tillegg til å få på plass en utmeldelsesavtale med EU, inkluderer det også andre typer avtaler med EU, som frihandelsavtaler og fiskeriavtaler, samt avtaler med USA og 50 andre land som EU har avtale med. Ifølge rapporten er det lite sannsynlig at forhandlingene blir ferdige i løpet av to års-fristen. Leder av «Vote Leave» mener regjeringen spiller på frykt, og at «The UK will thrive outside the EU – just like every other country in the world».

 

Denne artikkelen er i sin helhet hentet fra Stortingets EU/EØS-nytt 2. mars 2016.
Europabevegelsen anbefaler på det varmeste at man abonnerer på dette nyhetsbrevet.
Les mer om nyhetsbrevet her.

Les også