Uro i Alpene

Søndag 18. oktober var det føderalt valg i Sveits og innvandring og EU stod sentralt i årets valg.

Landet har et tokammersystem, det vil si at den lovgivende makten er delt i to kamre, et overhus (det regionale rådet) og et underhus (parlamentet). Parlamentet har 200 representanter som velges proporsjonalt. Det regionale rådet har 46 representantene og representerer de 26 «kantonene – tilsvarer fylker i Norge» i Sveits og hvert kanton har sitt eget stemmesystem.

Hva handlet valget om?
Innvandring og EU var valgets store saker. Det har vært stor fokus de siste årene på innvandring fra EU-land til Sveits og i en folkeavstemning i 2014, initierte av det nasjonalkonservative Folkepartiet, stemte en majoritet for å begrense innvandring fra EU-land.

Det har også vært stort fokus på migrasjonskrisen i Europa. Sveits har ikke har opplevd noe stor tilstrømning av migranter, men det vært stor uro blant sveitsiske velgere tilknyttet til potensiell innvandring. Lederen for Folkepartiet Toni Brunner har beskrevet migrasjonsbølgen som en «Völkerwanderung» – en folkevandring og har utrykt sterk skepsis til å tillate økt migrasjon til Sveits, spesielt på bakgrunn av at de fleste kommer fra muslimske land.

Valg resultatet
Den store vinneren av valget sies å være Folkepartiet som fikk 29,9 prosent av stemmene. Det representere en økning på 2,9 prosent fra valget i 2011. Det høres kanskje ikke ut som en kraftig økning, men det representerer det høyeste valgresultatet noensinne for et parti i Sveits.

Partiet er sterkt skeptisk til innvandring og EU. Det forventes at de gode valgresultatet kommer til å tolkes som støtte til redusert innvandring og muligens på lengre sikt som et argument for reforhandling av Sveits sin bilaterale avtaler med EU.

Sosialdemokratene fikk 18,9 prosent av stemmene som representerer en ytterst marginal økning på 0,2 prosent fra valget i 2011. Partiet har argumentert for økt tilknytning til EU og på lenger sikt medlemskap, men hadde ved dette valget lagt en mer restriktiv linje hva gjelder innvandring.

De liberale, som ligner på Venstre i Norge, gjorde også et godt valg. De fikk 16,3 prosent av stemme. Det er en økning på 1,2 prosent fra forrige valg. Det er det beste valgresultatet partiet har fått i Sveits.

Kristen Demokratene, som kan sies å ligne KrF i Norge, fikk 11,6 prosent av stemmene. Det er en nedgang på 1,3 prosent. Partiet har markert seg som både innvandringsliberal og tilhenger av økt integrasjon til EU, men ikke til medlemskap.

Resten av stemmene ble fordelt mellom diverse kristne, miljø- og venstreradikale partier.

Hva betyr valget?
På kort sikt er det usikkert om valget kommer til å innebære vesentlige endringer. Politikk i Sveits er til stor grad basert på konsensus og Sveits har ikke en tradisjonell «regjerning» som i andre land. De har syv stillinger som blir fordelt blant partiene basert på valgresultatet som i felleskap styrer landet sammen med de to kamrene.

Videre har «kantonene» stor grad av selvstyre og det brukes aktivt folkeavstemninger på saker som anses å være kontroversiell eller som påvirker hele landet. Dermed er det sterkt begrenset hvor stor innflytelse et parti kan ha over Sveits.

De Liberale har sammen med Folkepartiet en majoritet i parlamentet og i det regionale rådet. Dermed kommer de mest sannsynlig til å samarbeid om energi, pensjonsalder og skattepolitikk. Det som blir problematisk mellom dem er EU og innvandringspolitikk. Som et resultat blir det nok flere folkeavstemninger om innvandring og EU i de kommende årene.

Les også