Tyskland, Europas sentralmakt

«I Europa har tyngdepunktet forskjøvet seg fra Brüssel til Berlin».

Bundestag, Berlin, Foto Flickr CC

Riksdagsbygningen i Berlin. Foto: Flickr, CC

Av Kjell Opheim, leder Europabevegelsen Follo. Innlegget ble publisert i Østlandets Blad fredag 5. mai.

For kort tid siden holdt generalsekretær i Atlanterhavskomiteen og Tysklands-ekspert, Kate Hansen Bundt et foredrag i Europabevegelsen i Follo, med tittel: «Tyskland – Europas sentralmakt!».

Kate Hansen Bundt. Foto: Den norske Atlanterhavskomité.

Kate Hansen Bundt. Foto: Den norske Atlanterhavskomité.

Det skulle ikke gå lang tid etter krigen før vi hørte om Ludvig Erhard og «det økonomiske mirakel». Så ble EU etablert, og under den kalde krigen var Tyskland og Frankrike de to statene som drev EU fremover, sammen. Frankrike var den politiske og militære stormakten i EU. Tyskland var den økonomiske kjempen, men samtidig «en politisk dverg» på grunn av krigen. De to landene utfylte hverandre. I tillegg var alle de store landene i EU jevnstore i befolkning den gangen. Dette endret seg med den tyske gjenforeningen, der et forent Tyskland ville ende opp med hele 81 millioner innbyggere. Thatcher og Mitterand var sterkt imot gjenforeningen, mens pappa Bush og Gorbatsjov var for. Frankrike aksepterte til slutt en gjenforening mot at tyskerne skulle dele sin sterke valuta med resten av Europa, gjennom euroen, og dermed «binde Tyskland fast til masta». At mange økonomer advarte mot dette, er en annen sak.

En motvillig leder
Ifølge Kate Hansen Bundt har Tyskland i dag ikke bare det økonomiske lederskapet i Europa og EU, men de har også overtatt den diplomatiske og utenrikspolitiske makten fra et etter hvert tafatt Frankrike. I tillegg har de også fremstått som en humanitær, eller «moralsk» makt, i forbindelse med flyktningkrisen. De har vært en drivkraft innen EU for miljøvern og fornybar energi, og i tillegg opptrådt som en politisk forhandlingsmakt, slik vi blant annet har sett det i forbindelse med Brexit.

Det er imidlertid ikke med noen stor entusiasme at Tyskland har måttet «aksle ledertrøya». De lange skyggene fra krigen, og i tillegg den geografiske plasseringen mellom øst og vest, har gjort tyskerne svært tilbakeholdne. De er historisk redde for å få allianser mot seg, der de ligger.

På grunn av de grelle erfaringene fra krigen, har parolen vært: «Tyskland må aldri mer opptre alene!». Derfor er tyskerne helt avhengige av effektive multinasjonale organisasjoner som FN, NATO og EU. Da Merkel forhandlet med Putin om Ukraina og Krim, dro hun med seg Frankrikes Hollande, ikke fordi hun strengt tatt trengte det, men på grunn av prinsippet om at «Tyskland aldri mer skal opptre alene».

Hvem er tyskerne?
På møtet ble det stilt spørsmål om hvordan vi skal forstå tyskerne? Ligger det noe i kulturen, i folkesjelen som gjør at de står på, og lykkes slik de gjør? Kate hadde ikke noe utfyllende svar, men viste dels til religion og den protestantiske etikk, dels til den geografiske beliggenheten mellom stormakter, og dels Tysklands unike lærlingeordning. Den har etter hennes mening vært en viktig faktor i landets kraftfulle teknologiske utvikling, som har resultert i at landet nå har et overskudd på handelsbalansen på hele ni prosent av BNP! Snakk om å være «best i klassen!».

Legg igjen en kommentar

Din e-postadresse vil ikke bli publisert. Obligatoriske felt er merket med *

Du kan bruke disse HTML-kodene og -egenskapene: <a href="" title="" rel=""> <abbr title=""> <acronym title=""> <b> <blockquote cite=""> <cite> <code> <del datetime=""> <em> <i> <q cite=""> <strike> <strong>