TTIP – avtalen som kan forandre Norge

TTIP 2

EU og USA forhandler om en transatlantisk handels- og investeringsavtale (TTIP; Transatlantic Trade and Investment Partnership ).  Forhandlingene har som siktemål å øke økonomisk integrasjon mellom EU-landene og USA og derved styrke handelssamkvem som vil føre til økt økonomisk aktivitet på begge sider av Atlanteren.  Motivasjonen bak TTIP er å skape økt sysselsetting, mer innovasjon og verdiskaping. Bakteppet preges av svak økonomisk vekst i Europa, et gjeldstynget USA, et Russland som fremstår labilt og økonomisk svekket, og betydelig fraternisering mellom Kina og India som ønsker å overta rollen som motor i den globale økonomien. For å nevne noe. Det er altså mye som står på spill når EU og USA har satt seg til forhandlingsbordet. Selv om det er betydelige utfordringer forhandlerne skal overvinne, er det satt så mye politisk prestisje i dette prosjektet på begge sider av Atlanteren, at de aller fleste regner med at en TTIP vil se dagens lys. Så spørs det hva TTIP vil bety for Norge?

Avtalen kan føre til betydelig forverring for eksport av norsk sjømat til både det amerikanske og europeiske markeder. Næringsminister Monica Mæland hevder at det er sannsynlig at konkurransesituasjonen for norsk fiskeeksport vil bli merkbart svekket, siden Norge ikke har tollfrihet for fiskeeksport til verken EU eller USA.

Norsk eksportører nyter godt av relativt lave tollsatser til USA. Dette gjelder særlig for industriprodukter. Men det er grunn til å være på vakt overfor en fremtidig konkurransemessig ulempe i USA som følge av økt priskonkurranse fra EU-land. Norsk eksport av industrivarer til EU nyter allerede tollfrihet, men det kan være grunn til å frykte at konkurransen vil skjerpes hvis amerikanske eksportører vil få bedre vilkår på EU-markedene. På den positive siden finner vi selvsagt verdien i standardisering og harmonisering av regelverk av de to markedene. Ved eksport til USA og EU kan enhetskostnadene gå ned. Som utenfor-land er det likevel frykten for nye regulatoriske og tollbaserte regimer som preger diskusjonen blant de få aktørene som er opptatt av TTIP.

TTIP er så alvorlig at alle organisasjonene innen norsk fiskeri og sjømatbransje har etablert Sjømatalliansen for både å påvirke forhandlingene og for å møte en ny virkelighet så godt forberedt som mulig. Men hva med resten av norsk eksportindustri? NHO er opptatt av TTIP og har i bestilling en større utredning om saken. NHO ser muligheter for en oppside for handelsnæringen fordi de ser mulighet for lavere kostnader på produktene, men de nærer frykt for svekket norsk konkurranseevne som følge av nye toll- og avgiftsbestemmelser, og tap av forhandlingsposisjon om det indre marked i EU/USA-systemet.

Mens man i EU og USA snakker om enorme muligheter for økt sysselsetting og økonomisk vekst, er de som forsøker å følge forhandlingene fra utsiden bekymret for amerikansk dominans og negative følger i Europa. De første anti-TTIP-demonstrasjonene har allerede funnet sted. På den andre siden finner vi Joseph Quinlan som er en ledende ekspert på forholdet mellom USA og EU, og som mener TTIP vil bli den dypeste og mest ambisiøse handelsavtalen som noen gang er inngått. Han kaller TTIP for det som kan bli «alle handelsavtalers mor».

Som ikke-medlem i EU står selvsagt Norge utenfor rommet hvor forhandlingene som pågår. Nå har selv EUs egen ombudsmann forlangt større åpenhet om hvordan forhandlingene forløper, og ombudsmannens krav er imøtekommet et stykke på vei.  Europaminister Vidar Helgesen har tatt opp behovet for informasjon også til Norge, og i oktober i år ble ønsket imøtekommet fra EUs side ved at de åpner for at EØS-komiteen og undergrupper i EØS-strukturen blir en del av informasjonsutvekslingen mellom EU og Norge. Men for å få en opplyst offentlig debatt om dette må media ta sin rolle. TTIP-forhandlingene kan komme til å bli et godt eksempel på betydningen av en oppegående og reflekterende norsk presse som evner å formidle kompliserte budskap slik at «folk flest» forstår det. For handelsavtalen kommer til å angå nettopp folk flest.

TTIP har som utgangspunkt å legge til rette for fri flyt av investeringer, varer og tjenester på tvers av Nord-Atlanteren. Uavhengige forskere i økonomi mener TTIP kan skape mange tusen nye jobber ved at to av verdens største økonomier fjerner hindringer for handel og investeringer. Det nevnes tall for en økonomisk vekst på mer enn 1.600 milliarder kroner i USA og i EU. I tillegg kommer ringvirkninger av dette i andre verdensdeler på 800 milliarder kroner når avtalen er fullstendig implementert.

Dersom EU hadde samlet de nasjonale økonomiene, ville EU vært verdens største økonomi. Samlet sett står økonomien i EU sterkt, men i sum sliter EU med den økonomiske motoren. Allerede i dag utgjør handelen mellom EU og USA ca 16 milliarder kroner hver dag. Med vekstimpulser fra en ny handelsavtale håper EU-landene på å få ned arbeidsledigheten og dermed redusere nasjonale budsjettunderskudd som fortsatt er en betydelig byrde og bekymring i mange land. Vil vi se en slik effekt i Norge?

Kritikerne er bekymret for at TTIP skal føre til lavere standarder på mat og andre varer, at landbruket i EU presses til å akseptere genmodifiserte produkter og betydelig mer industrialisering av landbruket generelt og mindre dyrevelferd, for å nevne noen. «Nei», sier EU forhandlere. «Dette skal vi unngå; forbrukerne i Europa sine rettigheter og krav skal ikke bli skadelidende med avtalen». Det gjenstår å se.

I forslaget til statsbudsjettet for 2015, skriver regjeringen at «dersom det blir reelle forhandlinger om kjernespørsmål som toll på industrivarer, landbruk og tjenester, vil det være en prioritert oppgave for Nærings- og fiskeridepartementet å delta i disse for å ivareta interessene til norsk næringsliv.»

Skal regjeringen lykkes med dette, er det viktig at også vestnorsk næringsliv engasjerer seg sterkere i saken og se på følgene en fremtidig handels- og investeringsavtale reiser. Som ledende eksportfylker i Norge kan ikke næringslivet forholde seg likegyldig til det som nå skjer på den euro-amerikanske arenaen. Europabevegelsen i Hordaland lover å gjøre vårt beste for å legge til rette for et informert engasjement i spørsmålet om det som kan komme til å endre vekstmulighetene for de to største økonomiene i verden og de millioner av arbeidsplasser som direkte blir berørt av handelsavtalen.

Torbjørn Wilhelmsen
Leder i EB Hordaland

Tirsdag 21. oktober 2014 arrangerte Europabevegelsen i Hordaland et europatreff om TTIP, med innledning ved næringsminister Monica Mæland. Møtet ble arrangert sammen med Bergen Næringsråd og Hordaland fylkeskommune.

Les også