Stemningsskifte i Europa

Etter et utfordrende 2016, er samholdet og optimismen i Europa nå større enn på lenge.

Dette fremhevet EØS- og EU-minister Marit Berger Røsland under den halvårlige redegjørelsen om viktige EØS- og EU-saker. Redegjørelsen ble avholdt i Stortinget 23. november.

Ministeren pekte på ulike grunner for denne optimismen; den økonomiske utviklingen i Europa, redusert arbeidsledighet, samarbeid og avtaler om klimatiltak og migrasjon, samt økte investeringer i sikkerhet.

Etter at brexit og frykten for populistisk oppsving har dominert dagsorden det siste halvannet året, er det nå mer tid og mulighet for å utvikle både politikk og strukturer for å styrke det europeiske samarbeidet. Et nytt initiativ i den forbindelse er «Leaders’ Agenda» som innebærer en rekke toppmøter i Det europeiske råd gjennom 2018.

Aktuelle politikkområder

Det er de store temaene, som justispolitikk, migrasjon, forsvar og sikkerhet, økonomi, klima og miljø, som fortsetter å dominere Norges samarbeid med Europa, og som dermed er gjengangere i EØS-redegjørelsene til Stortinget.

Videre understreket Berger Røsland hvor sentral EØS-avtalen er for en rekke politikkområder, og viste til norsk eksport og markedsadgang i Europa, forskning og utdanning, og arbeidstakeres rettigheter. Blant EØS-sakene som har opptatt særlig mye tid i den siste perioden er innlemmelse av pakkereisedirektivet og den tredje energimarkedspakken i EØS-avtalen. I tillegg har arbeidet med å gjennomføre rettsakter i forbindelse med Norges tilknytning til EUs finanstilsyn, samt innlemmelse av forordningen om legemidler til barn preget arbeidet.

Arbeidet mot sosial dumping og arbeidslivskriminalitet har også stått sentralt for regjeringen. Dette var tema under det nylig avholdte sosiale toppmøtet i Gøteborg der statsminister Erna Solberg deltok.

Utfordringer

Samtidig som krisestemningen rundt brexit har lagt seg, er det fortsatt store usikkerhetsmomenter knyttet til hvordan Storbritannias relasjoner til EU, og til Norge gjennom EØS, vil se ut etter mars 2019. Forhandlingene mellom EU og Storbritannia har så langt hatt lite fremdrift og en endelig utmeldingsavtale virker å være langt unna.

For Norge er utfallet av forhandlingene svært viktig. Mens EU er Norges viktigste handelspartner, er Storbritannia det største enkeltmarkedet for norske varer. Norge må derfor bevare gode avtaler og relasjoner til begge parter, særlig for å sikre handel og norsk eksport, og norske borgeres rettigheter.

Også situasjonen i Ungarn og Polen med hensyn til demokratiutvikling, rettsstatsprinsipper og ytringsfrihet ble trukket frem som bekymringsverdig. Norge jobber bilateralt med dette blant annet gjennom EØS-midlene, og forhandler nå med Ungarn om støtte gjennom EØS-midlene for årene som kommer. Disse forhandlingene er særlig utfordrende når det kommer til hvordan støtten til sivilsamfunnet skal forvaltes.

Norsk deltakelse

Redegjørelsen understreket viktigheten av å sikre norsk deltakelse i forum der temaer som indre og ytre sikkerhet, migrasjon og økonomi blir diskutert. Avslutningsvis sa Berger Røsland at regjeringen vil lansere en ny strategi for Norges forhold til EU tidlig i 2018, som en videreføring av stortingsmeldingen «Veivalg i norsk utenriks- og sikkerhetspolitikk».

Les hele innlegget til EØS- og EU-ministeren. Marit Berger Røsland har også en kronikk på trykk i forbindelse med redegjørelsen.

Les også