fbpx

Sivilsamfunnet i Ungarn under press

Ungarn er en av de største mottagerne av EØS-midler. I finansieringsordningen 2014-2021 skal Ungarn etter planen motta 214,6 millioner euro. Av de 15 landene som mottar EØS-midler for denne perioden er det bare Romania og Polen som mottar mer enn Ungarn.

EØS-midlene er økonomiske bidrag fra Island, Liechtenstein og Norge for å kunne delta i EUs indre marked, hvorav over 90 prosent kommer fra Norge. Det er et av de viktigste og mest konkrete verktøyene Norge har i europapolitikken. Et tydelig eksempel på dette er at Norge er en av de største og viktigste bidragsyterne til sivilsamfunnet i de 15 mottagerlandene. Norge er forpliktet til å sette av minst 15 prosent av EØS-midlene i egne fond som går til sivilsamfunnet. Denne støtten skal kanaliseres utenom av myndighetene.

Det at en så stor andel av EØS-midlene går til organisasjonslivet har blitt møtt med motstand av den ungarske regjeringen. De forsøkte å skvise ut den statlig uavhengige organisasjonen, Ökotar, som forvaltet støtten til sivilsamfunnet i Ungarn. Ungarske myndigheter dukket opp på kontoret til Ökotar for en såkalt granskning. Det er på ingen måte uvanlig, eller noen mistenkeliggjøring i seg selv å granske en organisasjons pengebruk, siden dette bør gjøres jevnlig overfor alle organisasjoner. Forskjellen er at politiet stormet inn i Ökotars lokaler og i hjemmet til lederen for å konfiskere dokumenter og datamaskiner. Mye tyder på at razziaen fant sted, fordi 13 av organisasjonene som hadde fått fordelt midler, står på statsministerens liste over opposisjonelle, politiske grupperinger. Statsminister Viktor Orbán har protestert kraftig mot at Ökotar får forvalte denne delen av EØS-midlene, og han har anklaget stiftelsen for å ha tette bånd til noen av opposisjonspartiene.

Som en konsekvens av den ungarske regjeringens «granskning», suspenderte Norge EØS-midlene til Ungarn fra mai 2014 til desember 2015, med unntak for støtten til sivilsamfunnet og klimatiltak. Forhandlingene om inneværende periode (2014-2021) pågår fortsatt. Norges krav til utbetalinger er at det skal forvaltes av en operatør uavhengig av myndighetene. Den ungarske regjeringens talsperson Zoltán Kovács påstår at pengene tilhører Ungarn og dermed kan distribueres slik de måtte ønske. Han minner om at EØS-midlene er Norges inngangsbillett til det europeiske markedet. Kravet om at alle EØS-midler skal kanaliseres gjennom den ungarske stat er uaktuelt for det norske utenriksdepartementet.

De største enkeltdonorene til ungarske NGOer har vært Norge gjennom EØS-midlene og George Soros’ stiftelse Open Society Foundation. Orbán har uttalt at han ville bekjempe disse i starten av sin andre periode som statsminister (2014). Høsten 2018 klarte han å legge ned en av de viktigste institusjonene i Ungarn, som er grunnlagt av Soros, CEU – Central European University. Orbán mener at Soros promoterer og støtter ulovlig migrasjon og dermed ødelegger Ungarn. Den ungarske regjeringen fikk også godkjent en lovpakke kalt «Stopp Soros» i nasjonalforsamlingen. Den skal gjøre det vanskeligere for sivile organisasjoner å hjelpe migranter og krever at NGOer må stå inne for følgende punkter:

  • NGOer som vil hjelpe asylsøkere, flyktninger eller migranter, må søke om spesiell lisens til staten.
  • For å bli godkjent må organisasjonenes økonomi granskes.
  • De må være sikkerhetsklarert i tre ulike instanser.
  • I 2017 måtte alle NGOer som mottok donasjoner fra utlandet på mer enn 240.000 kroner, registrere seg på en egen liste for utenlandsfinansierte organisasjoner. I tillegg skattlegges donasjoner fra utlandet med 25 prosent.

Konsekvenser av «Stopp Soros»

  • Stadig strengere krav til rapportering og detaljert dokumentasjon er en måte å kvele små organisasjoner på. Ressursene forsvinner i byråkratimøllen og alt vil ende opp under statlig kontroll.
  • Utenlandske donorer kan potensielt sett velge å ikke gi penger til ungarske NGOer med tanke på mengden som (muligens) må gis til staten.
  • Tilliten til sivilsamfunnet vil synke hvis skatteinnkrevere fortsetter å «granske» NGOene i den form som foregår nå.
  • Regjeringen kriminaliserer det å søke asyl i Ungarn, noe som videre fører til økt rasisme.
  • EU kan være på vei mot å ødelegges fra innsiden når ledere som Órban styrer. Tilliten kan synke og økt press gir motstand fra befolkningen.
  • Så langt har fremdeles Norge og Brussel kontroll over EØS-midlene som går utenom den ungarske regjeringen. Man har sett hvor raskt utviklingen mot et nærmest autoritært regime har foregått i Ungarn.
  • EU har forsøkt å ta grep mot utviklingen blant annet ved hjelp av Sargentini-rapporten som har pekt på bekymringsverdige forhold ved Ungarn som et demokrati. Som en konsekvens av Sargentini-rapporten sa EU-parlamentet ja til forslaget om å anbefale aktivering av EU-traktatens artikkel 7 mot Ungarn. Denne fratar Ungarn stemmeretten i Ministerrådet.
  • Ungarn er avhengige av økonomiske bidrag utenfra og vil ha problemer med å avvise krav om uavhengig distribusjon av EØS-midlene til det sivile samfunnet.
fake rolex