Seier for uavhengighetspartiene i Catalonia

Partiene som ønsker et uavhengig Catalonia fikk rent flertall etter det ekstraordinære valget.

Det var rekordstor deltakelse – nærmere 82 % – da katalanere gikk til valgurnene torsdag 21. desember i det ekstraordinære valget i Catalonia. Oppmerksomheten rundt valget har vært enorm, ikke kun i Catalonia – der den har vært totalt dominerende – men også i den spanske rikspressen og europeiske medier for øvrig. Til tross for at det var valg av representanter til regionforsamlingen som stod på plakaten, har valget hovedsakelig blitt sett på som et uavhengighetsvalg.

Ciudadanos størst, men ikke vinnere

Partiet som fikk størst oppslutning, med 37 av de 135 setene i regionforsamlingen, var uavhengighetsmotstanderne Ciudadanos, ledet av populære Ines Arrimadas. Samtidig gjorde den nylig avsatte regionpresidenten Carles Puigdemonts parti JxCat et brakvalg sammenlignet med forhåndsprognosene, og endte som nest største parti med 34 seter i forsamlingen.

Tidligere visepresident Oriol Junqueras’ parti Det republikanske venstre (ERC) fulgte hakk i hæl med 21,4 % av stemmene og 32 seter i forsamlingen. Sosialistpartiet (PSC), som er imot katalansk uavhengighet, får 17 seter i forsamlingen, mens partiet Catalonia Sammen (CeC), de eneste som ikke har tatt en klar side i uavhengighetskampen, fikk 7,4 % oppslutning og med det åtte seter.

Med en oppslutning på 4,5 % får Folkelig enhetsparti (CUP), som ønsker katalansk uavhengighet, fire seter i forsamlingen, mens statsminister Mariano Rajoy’s Folkepartiet (PP) fikk en oppslutning på kun 4,2 % og får tre seter i regionforsamlingen, kraftig ned fra de 11 setene de fikk etter valget i 2015.

Samlet var det de tre partiene som kjemper for uavhengighet som trakk det lengste strået og sikret seg rent flertall i regionforsamlingen, med totalt 70 seter. I motsetning til ved forrige regionvalg, da samtlige uavhengighetspartier stilte med felles valgliste, stilte de denne gangen hver for seg. Nå blir det likevel disse partienes oppgave å danne ny regjering i regionen.

En detaljert fremstilling over hvordan katalanerne stemte er publisert på Politicos nettsider.

EU står på sitt

EU, i likhet med den store majoriteten av verdens statsledere, har hele veien støttet regjeringen i Madrid og deres avgjørelse om å erklære folkeavstemningen i oktober ulovlig, samt oppløse regionforsamlingen. I en kort kommentar etter valget sa EU-kommisjonær Alexander Winterstein at EUs posisjon med hensyn til Catalonias status er uendret – og heller ikke vil endres.

Bakgrunnen for valget var folkeavstemningen fra 1. oktober som ga flertall for å erklære regionen uavhengig, noe det katalanske parlamentet vedtok 27. oktober. Statsminister Rajoy og regjeringen i Madrid, med støtte i senatet, erklærte umiddelbart folkeavstemningen ulovlig, avsatte regionpresident Puigdemonts regjering og plasserte regionen under formynderskap, for deretter å utskrive nyvalg.

Puigdemonts og flere av hans tidligere ministere er i selvvalgt «eksil» i Belgia ettersom de i Spania er siktet for oppvigleri etter folkeavstemningen den 1. oktober. Den tidligere visepresident i Catalonia, Junqueras, sitter fengslet utenfor Madrid. Totalt er syv av representantene som ble valgt inn i regionforsamlingen enten i «eksil» eller fengsel. Det skaper ytterligere utfordringer for partiene som nå skal i regjeringsforhandlinger.

Den politiske krisen ikke over

Valgresultatet må anses som et stort nederlag for statsminister Rajoy. Ikke bare gjorde hans parti et særdeles svakt valg, men med rent flertall til uavhengighetspartiene er det stor usikkerhet i vente rundt Catalonias status.

En løsning på den politiske krisen er med andre ord ikke nært forestående.

Politico har laget en oversiktlig tidslinje over den politiske krisen i Catalonia som kan leses her.

 

Foto: Beverly Yuen Thompson (Flickr/CC BY)

Les også