Reform av EUs asylsystem

EU/EØS-nytt: Avtaleskissen med Tyrkia skal diskuteres på EU-toppmøtet om migrasjon 17.-18. mars. Dagen før skal Europakommisjonen legge fram en meddelelse om reform av Dublin-forordningen, hvor målet er solidaritet og en rettferdig byrdefordeling.

Denne artikkelen er i sin helhet hentet fra Stortingets EU/EØS-nytt 9. mars 2016.

By derivative work: Danlaycock - File:Schengen Area participation.svg, CC BY-SA 3.0, https://commons.wikimedia.org/w/index.php?curid=36715242

By derivative work: Danlaycock – File:Schengen Area participation.svg, CC BY-SA 3.0, https://commons.wikimedia.org/w/index.php?curid=36715242

Hovedregelen i dagens Dublin-forordning er at søknaden skal behandles av det første Dublin-landet asylsøkeren kommer til. Det er klart at Kommisjonen vil foreslå en reform av denne ordningen, men hva som konkret vil bli foreslått er foreløpig uklart. Ifølge Financial Times, som har sett et utkast, er ett av forslagene et sentralisert system, hvor Det europeiske støttekontoret for asylsaker (EASO) skal håndtere asylsøknader.

Financial Times skriver at dette forslaget vil gjøre EASO til et «føderalt byrå», og at det vil markere ytterligere myndighetsoverføring som til slutt kan kreve traktatsendring. Kommisjonen vil imidlertid presentere to alternativer, skriver avisen. Det første går ut på at asylsøkere skal fordeles ut fra et kvotegrunnlag. Det andre vil være basert på dagens system, men hvor asylsøkere fordeles ut fra kvoter dersom et land får en rask og uoverkommelig tilstrømning.

«Tvang virker ikke», sier Europaparlamentets president, Martin Schulz, til Financial Times 4. mars, og mener EU bør være mer fleksibel når planene for byrdefordeling skal gjennomføres. Han viser til motstand blant flere østeuropeiske land, og EU som en «skjør» blokk som står overfor flere kriser.

I den utenrikspolitiske redegjørelsen 1. mars sa utenriksminister Børge Brende at: «Dublin-regelverket har den senere tid blitt lite anvendt hovedsakelig fordi mange asylsøkere ikke har vært registrert i land de tidligere har vært i. Norge støtter regelverks- og politikkendringer som sikrer at Dublin-systemet følges opp og at migranter blir registrert i det første Schengen-landet de ankommer. Et fremtidig europeisk asylsystem må ha som målsetting å sikre en jevnere fordeling av asylsøkere enn hva som er tilfelle i dag, og at alle land tar sin del av ansvaret».

I Kommisjonens veikart Back to Schengen, som ble lagt fram 4. mars, presenteres flere tiltak og frister for en vei tilbake til en normaltilstand innen desember 2016. Ett mål er at den europeiske grense- og kystvakten skal være operativ senest i august. Forslaget skal diskuteres på justisrådsmøtet torsdag. (For mer informasjon se den danske regjeringens notat til Folketinget).

Det stilles også krav om at Hellas skal få på plass en fungerende ytre grensekontroll innen 12. mai. Dersom de alvorlige manglene ikke er løst, vil Kommisjonen anbefale Rådet å ta i bruk artikkel 26 i Schengen grensekodeks. Det betyr at grensekontrollen ved de indre grensene i Schengen-området gjeninnføres for en periode på seks måneder, med mulighet for forlengelse opp til to år. I realiteten kan dette bety at Hellas blir suspendert fra Schengen-samarbeidet.

Avtalen med Tyrkia er en forutsetning for å oppnå en varig og betydelig reduksjon av antall migranter som kommer fra Tyrkia til Hellas. På møtet mandag ble EU og Tyrkia enige om en rekke punkter som skal drøftes videre fram til EU- toppmøtet 17. og 18. mars.

 

Denne artikkelen er i sin helhet hentet fra Stortingets EU/EØS-nytt 9. mars 2016.
Europabevegelsen anbefaler på det varmeste at man abonnerer på dette nyhetsbrevet.
Les mer om nyhetsbrevet her.

Les også