fbpx

Norge har nytte av EU

Einar Giæver oppstiller i sitt svar på mitt innlegg «For Europas sak i 70 år» et velkjent, klisjéaktig fiendebilde: Det er «eliten» (de onde) mot «folket» (de gode, uskyldige). 

Innlegget er skrevet av Lars Echroll, styremedlem i Europabevegelsen i Troms. Innlegget var først på trykk i iTromsø, tirsdag 5. juni.

Et slikt rollespill er stort sett ubrukelig, spesielt i vår stadig mer sammenvevde verden. Det fins så mange slags «eliter», og så mange slags «folk».

Skulle jeg følge opp Giævers fiendebilde, vil jeg si at jeg er skeptisk til den eliten som styrer USA i dag. Jeg er også skeptisk til den eliten i Storbritannia som frontet «brexit». Jeg holder dem for å være reaksjonære, destruktive krefter. De representerer noe av det siste vi trenger i vår verden av i dag.

Når det gjelder «folket» – eller skal vi si folk flest? – så registrerer jeg med glede at oppslutningen om EU blant medlemslandenes befolkning nå er den største på 25 år. Det er liten tvil om at både «brexit» og en uforutsigbar amerikansk president er medvirkende til resultatet.

Dette har utvilsomt fått folk flest i Europa til å tenke over hva EU-samarbeidet tross alt har betydd – både når det gjelder fred og sikkerhet, stabilitet, økonomisk vekst og andre former for samkvem i en verdensdel som tidligere har vært preget av hat, mistillit og krig.

Også i utenforlandet Norge ser det ut til at «folk flest» forstår hvordan en moderne verden fungerer. 6 av 10 nordmenn har derfor i nokså lang tid støttet EØS-avtalen. De innser at avtalen er til nytte for norsk næringsliv og våre arbeidsplasser. Selvsagt skal vi som stor kraftprodusent selge strøm til utlandet. Og selvsagt er det en fordel at våre fisketrailere slipper å stoppe for å fylle ut tollpapirer for hver grensepassering.

Giæver spør om det ikke er mulig å inngå forpliktelser uten suverenitetsavståelse – og om det ikke går an å inngå andre typer avtaler.

Den internasjonale Europabevegelsens opprinnelige mål var muligens høyere enn den Belgia, Tyskland, Frankrike, Italia, Luxemburg og Nederland gjennom kull- og stålunionen så for seg. Ut fra erfaringene fra 2. verdenskrig så Europabevegelsen for seg en europeisk sammenslutning som også skulle være overnasjonal. For eksempel skulle den ivareta rettssikkerhet for borgerne.

Jeg synes derfor at det er meget gledelig å se at EU er blitt mer enn en ren handelsavtale. EU-samarbeidet av i dag omfatter blant annet ting som kultur, utdanning og forskning. Gjennom EØS-avtalen har Norge stor nytte av alt samarbeidet som foregår i EU. Men det er selvsagt et problem at vi må gå på gangen hver gang avgjørelsene skal tas.

For øvrig vil jeg minne om at problemet i vår verdensdel oppigjennom århundrene ikke har vært suverenitetsavståelse – men snarere overdreven hang til å utøve sjølråderett.

fake rolex