Myter og fakta om energisamarbeidet med EU

Her er det du trenger å vite for å skille mellom myter og fakta om EUs tredje energimarkedspakke og byrået ACER.

Norsk vannreservoar som kan fungere som «Europas grønne batteri». Foto: Statkraft.

Det florerer flere myter rundt den nye pakken med reguleringer som skal tas inn i EØS-avtalen: EUs tredje energimarkedspakke. De fleste argumentene mot pakken er i realiteten ting som ikke har noe med lovforslagene å gjøre. I denne artikkelen har vi samlet alt du trenger å vite om EUs tredje energimarkedspakke og byrået ACER.

 

Om energimarkedspakken

 

Energimarkedspakken viderefører norsk politikk og sikrer rettferdig konkurranse

Pakken inneholder et sett med forordninger som skal effektivisere energimarkedet og sikre rettferdig konkurranse. 

Gjennom EØS-avtalen er Norge også med i EUs energimarked. At EØS-regelverket kontinuerlig oppdateres i takt med utviklingen i EU er nødvendig for å sikre at norske borgere og økonomiske aktører har like rettigheter og vilkår i Europa. EUs regler for energimarkedet skal bygge ned tekniske hindre mellom land og er faktisk utarbeidet etter modell fra det nordiske kraftmarkedet der man i årevis har samarbeidet om strømutveksling mellom landene. Les mer om energimarkedspakken her.

Energisamarbeid er fornuftig klimapolitikk

Et velfungerende energimarked er en forutsetning for å nå EUs klimamål.

EUs mål er å bli et nullutslippssamfunn innen 2050. For å lykkes med dette må vind-, sol- og vannkraft erstatte klimaverstingen kull. Dessuten må de tekniske hindringene bygges ned og infrastrukturen være på plass slik at norsk vannkraft kan supplere Europa med kraft når det hverken blåser eller solen skinner. Klimagevinsten ved et mer integrert energimarked er åpenbar og ubestridelig.

Norsk deltakelse gir økt innflytelse

Norsk deltakelse vil sikre at norske interesser blir hørt i ACER.

Energimarkedspakken innebærer at Norge blir medlem av EUs byrå for samarbeid mellom nasjonale energiregulatorer, ACER. Byrået skal fremme samarbeidet mellom reguleringsmyndighetene, samle erfaringer fra medlemslandene og gi råd på grunnlag av dette. Byrået har ikke lovgivende myndighet i EU, men en premissleverandør for EUs energipolitikk og utvikling av lovverk. Fordi Norge allerede er en del av et nordisk/europeisk kraftmarked vil det som bestemmes i ACER påvirke oss uavhengig om vi velger å sitte rundt bordet eller stå på gangen. Ved å tilslutte oss byrået vil vi kunne få større påvirkningkraft.

Utfordringen med Norges tilknytning til ACER er at vi som EØS-land ikke har stemmerett i de sakene der det kan være aktuelt.

 

Myter om energimarkedspakken

 

Det stemmer ikke at «Norge nå blir med i EUs energiunion»

Norge er med i energimarkedet gjennom EØS, energiunionen er en større politisk målsetning for EU-landene.

EUs energiunion er en politisk sammenslutning med et mål om å sikre EU fornybar energi og redusere avhengigheten av kraftimport utenfra (eksempelvis russisk gass). Det felles energimarkedet er kun én av fem ulike dimensjoner av energiunionen. Som EØS-land er Norge kun med på de samarbeidsområdene i EU som gjelder det indre marked. Det vil si at vi tar inn kun de EU-rettsakter som kalles for EØS-relevante, altså de reglene som sikrer like vilkår, rettigheter og plikter på markedet.

Det stemmer ikke at «Norge skal gi bort vannkraften til EU»

Norge har selvråderett over kraftressursene. 90 % av vannkraften er offentlig eid og kommer til å forbli det i overskuelig fremtid. 

Energipakken har ingenting med eierskap å gjøre, men hvordan man disponerer kraften. Det er ikke EUs medlemsland eller ACER som bestemmer hvor mye, når og til hvilken pris norsk vannkraft skal eksporteres. Dette er i hovedsak markedsbestemt. Når det er kraftoverskudd i Norge tjener produsentene godt på å eksportere strømmen når prisen er høy og importere når prisen er lav.

Det stemmer ikke at «ACER skal fatte vedtak i Norge»

ACER har ingen kompetanse til å bestemme over norsk kraftproduksjon eller strømnett.

I ytterst få saker kan ACER fatte vedtak, men kun dersom et deltakerland ber om det eller for å løse tekniske tvister mellom to nasjonale reguleringsmyndigheter. Byrået vil imidlertid ikke ha beslutningsmyndighet over Norge. Det er ESA, EØS-avtalens kontrollorgan, som sørger for at Norge følger de forpliktelsene vi har inngått med EU. ESA skal sørge for at reglene følges slik at handelen med våre naboland er i tråd med spillereglene slik at handelen foregår på rettferdig vis og med like vilkår.

Det stemmer ikke at «EU vil tvinge Norge til å bygge utenlandskabler»

Det er norske myndigheter som avgjør om det skal bygges kraftforbindelser til og fra Norge.

Det er landenes nasjonale myndigheter som på eget initiativ avgjør om de ønsker å bygge utlandsforbindelser mellom seg og hvordan dette skal utføres. Det er ikke foreslått å endre dette, hverken i EUs tredje energimarkedspakke eller andre utkast til fremtidig regelverk. I Norge er det Olje- og energidepartementet som i hvert enkelt tilfelle vurderer om det skal gis konsesjon for utbygging av nye mellomlandsforbindelser.

Det stemmer ikke at «strømprisene vil dobles»

Det er mange faktorer som påvirker strømprisen, men tredje energimarkedspakke er ikke en av dem.

Prisene bestemmes blant annet av tilbud og etterspørsel etter kraft, avgifter som CO2-pris, samt utbygging av fornybare energikilder og kraftnettet. Dette er et komplisert regnestykke og det er vanskelig å spå hva prisen blir på lang sikt. Det vi imidlertid vet er at energimarkedspakken ikke har noen påvirkning på dette regnestykket. Norsk kraftkrevende industri er derfor ikke bekymret for lovendringene som nå er foreslått for Stortinget.

 

Camilla Walstad

Camilla Walstad er prosjektmedarbeider for Europabevegelsens EØS-prosjekt.

Les også