Myndighetsoverføring og EU

EU/EØS-nytt: Stortinget har 16 ganger avgitt myndighet til enten EFTAs overvåkingsorgan eller et EU-organ. Det har vært en klar økning de siste årene. Flere viktige saker vil komme til Stortinget den nærmeste tiden.

Denne artikkelen er i sin helhet hentet fra Stortingets EU/EØS-nytt 13. januar 2016.

Stortingsbiblioteket har oppdatert faktaarket Myndighetsoverføring og EU:

  • Halvparten av Stortingets vedtak om myndighetsoverføring har skjedd de siste 3-4 årene.
  • I 2015 ble 3 rettsakter med krav om myndighetsoverføring tatt inn i EØS-avtalen.
  • Så langt vi kan se er det 9 saker som er ventet til Stortinget den nærmeste tiden. Dette er saker som er ferdigbehandlet i EU, og som skal tas inn i EØS-avtalen. Sakene medfører i større eller mindre grad overføring av myndighet. Deltakelse i EUs finanstilsyn og i energiregulatorbyrået ACER sees på som de viktigste sakene.
  • Vi omtaler 8 saker som er til behandling i EU eller er varslet fra EUs side. Personvernforordningen, som det nylig ble uformell enighet om, «ligger først i køen». Forslaget om en felles grense- og kystvakt, som ble lagt fram før nyttår, er omdiskutert også utenfor Norge.
  • Det er gjort ett såkalt kopivedtak i 2015 (ny mat-forordningen). Dette er vedtak hvor et norsk organ er forpliktet til å gjøre et identisk vedtak som Europakommisjonen. Europautredningen omtaler dette som en type myndighetsoverføring.

Grunnlovens § 115 (tidligere 93), krever 3/4 flertall i Stortinget ved overføring av myndighet. Den har vært brukt én gang tidligere, i forbindelse med at Stortinget vedtok norsk tilslutning til EØS-avtalen. Regjeringen har varslet at vedtaket om norsk deltakelse i EUs finanstilsyn vil kreve bruk av § 115. I en rekke andre saker har overføring av myndighet skjedd ved at Stortinget har benyttet Grunnlovens § 26, med henvisning til at myndighetsoverføringen er «lite inngripende».

Grunnlovens § 115 dreier seg om myndighetsoverføring til internasjonale organisasjoner hvor Norge er medlem. EU utvikles mot at regelverket i stadig større grad blir håndhevet på overnasjonalt nivå av selvstendige byråer og tilsyn, og av Europakommisjonen. Dette gjør myndighetsoverføring mer konstitusjonelt utfordrende for Norge.

 

 

Denne artikkelen er i sin helhet hentet fra Stortingets EU/EØS-nytt 13. januar 2016.
Europabevegelsen anbefaler på det varmeste at man abonnerer på dette nyhetsbrevet.
Les mer om nyhetsbrevet her.

Les også