Mot jevn folkeavstemning i Danmark

EU/EØS-nytt: Danmarks forhold til Europol er det sentrale tema i forkant av folkeavstemningen om rettsforbeholdet.

To av tre dansker kan ikke forklare hva folkeavstemningen dreier seg om, og i Brussel er det knapt noen som vet at det er folkeavstemning. Like fullt går danskene til valgurnene 3. desember for å avgjøre om rettsforbeholdet skal omdannes til en tilvalgsordning. De siste meningsmålingene tyder på at resultatet kan bli jevnt.

Denne artikkelen er i sin helhet hentet fra Stortingets EU/EØS-nytt 25. november.

Det danske rettsforbeholdet innebærer at Danmark i dag har et forbehold overfor hele det rettslige samarbeidet i EU (politisamarbeid og strafferett, sivil- og handelsrett, asyl og innvandring, Schengen-samarbeidet). Siden Danmark fikk rettsforbeholdet i 1993, har det vært brukt 189 ganger.

Et «Nei» 3. desember betyr at Danmark ikke vil kunne delta på regelutvikling på det rettslige området når de endres og går fra å være mellomstatlige til å bli overstatlige, noe som innebærer at Danmark blant annet må forlate Europol når politisamarbeidet snart får et fullstendig overnasjonalt preg.

Danmnark

Nei-siden (Dansk Folkeparti, Liberal Alliance, Enhedslisten og Folkebevægelsen mod EU) mener det vil være mulig å få på plass en parallellavtale med EU om Europol, eventuellt utlyse en ny folkeavstemning som kun skal omhandle deltakelse i politisamarbeidet. Spørsmålet om myndighetsoverføring står sentralt i debatten. For Nei-siden handler folkeavstemningen blant annet om et smalt flertall i Folketinget skal kunne avgi suverenitet på det rettspolitiske området.

Ved et «Ja» 3. desember blir det nåværende rettsforbeholdet omdannet til en tilvalgsordning, samtidig betyr det at Danmark tilslutter seg 22 eksisterende rettsakter på det strafferettslige og sivilrettslige området. Tilvalgsordningen vil fungere slik at Folketinget tar stilling fra sak til sak om Danmark ønsker å delta i de ulike delene av samarbeidet på området for rettslige og indre anliggende. Til gjengjeld blir suvereniteten på området overdratt til EU. Folketinget bestemmer dermed selv når de enkelte delene av området skal være bindende for Danmark, ved å tilvelge de enkelte rettsaktene. Folketinget har mulighet til å tilvelge rettsaktene på to tidspunkt, før og etter vedtakelse, og begge er bindende.

Medlemskap i Europol er hovedargumentet til Ja-siden (Sosialdemokratene, Venstre, Radikale Venstre, Socialistisk Folkeparti og Det Konservative Folkeparti). De ønsker fortsatt å si nei til 18 rettsakter som omhandler en felles asyl- og innvandringspolitikk, samt 10 andre rettsakter Danmark i dag har et forbehold overfor.

Danmark har hatt muligheten til en tilvalgsordning siden 2009, på grunnlag av en særskilt protokoll til Lisboa-traktaten. Storbritannia og Irland har hatt en tilsvarende ordning siden Amsterdam-traktaten i 1999. Storbritannia har tilvalgt 2/3-deler av rettsaktene på området for rettslige og indre anliggende, mens Irland har en politikk om å tilvelge rettsakter på området så sant det er mulig.

Danmark er det EU-landet som flittigst bruker Europols database EIS (Europol Information System), med over 70.000 søk i 2014. Norge har søkt 2.000 ganger i samme periode. Nei-siden viser til Norges bruk av databasen – som er høyere enn i mange av EU-landene – og mener det er et eksempel på at det er mulig å stå utenfor Europol. Norge har en tilknytningsavtale med Europol som ikke gir direkte adgang til databasen, en henvendelse om søk må rettes til Europol og det er som regel et par dagers ventetid på svar, med mindre det er en hastesak. Ifølge forslaget til ny Europol-forordning kan allerede eksisterende samarbeidsavtaler videreføres uendret, noe som innebærer at Norge kan beholde sin avtale med Europol.

 

Denne artikkelen er i sin helhet hentet fra Stortingets EU/EØS-nytt 25. november.
Europabevegelsen anbefaler på det varmeste at man abonnerer på dette nyhetsbrevet.
Les mer om nyhetsbrevet her.

Les også