Mer tilgjengelig hverdag

Europakommisjonen oppdaterer sine direktiv om universell utforming og fremmer lovforslag om felles tilgjengelighetskrav. «Tilgjengelighetsdirektivet» vil blant annet gjøre det enklere for funksjonshemmede å reise, å benytte seg av banktjenester, e-bøker, og å drive handel over nett i Europa.

Det er idag ca. 80 millioner mennesker med en eller annen form for funksjonshemning i Europa. Frem til nå har regler for tilgjengelighet, universell utforming og lignende hovedsakelig vært gjenstand for nasjonal lovgivning. Bakgrunnen for EUs lovforslag er de vidt sprikende nasjonale reguleringene for tilgjengelighet. I praksis medfører slike reguleringer at en rekke tjenester og produkter er utilgjengelige for EU-borgere utover egne lands grenser, noe som strider imot ambisjonen om et enhetlig indre marked. Kommisjonen vil derfor harmonisere regelverket mellom medlemslandene.

En harmonisering vil føre til at foretak som leverer tjenester og produkter får ett regelverk å forholde seg til når de skal oppfylle krav om tilgjengelighet, der de i dag må forholde seg til mange nasjonale. Særlig for små foretak vil en slik harmonisering åpne mer av det europeiske markedet. Flere tilbydere vil nødvendigvis gi større konkurranse, med lavere priser og bedre produkter. I dag er produkter med høy grad av tilgjengelighet langt dyrere enn andre produkter i samme klasse – om de i det hele tatt finnes.

Blindeforbundet svært positive
Kari Anne Flaa er interessepolitisk rådgiver ved Norges Blindeforbund og arbeider med IKT i hverdagen; som automater og banktjenester. Tilgjengelighetsdirektivet vil kunne få mye å si på dette området.

– Vi stiller oss svært positive til direktivet, sier hun, og forteller om problematikken.

Typiske eksempler på «hverdags-IKT» med behov for tilpasninger er billettautomater og valideringsmaskiner. Billettautomater er ofte i utgangspunktet tilpasset svaksynte ved å benytte seg av høy kontrast og god leselighet, men mangel på lyd gjør at blinde ikke vil kunne oppfatte informasjon. Det samme gjelder valideringsmaskiner, som opplyser på en skjerm om hvor lang tid det er igjen på en billett eller et kort. Også der vil man kunne trenge lyd som en alternativ.

– Helst bør man ha informasjon via så mange kanaler som mulig, påpeker Flaa.

Det finnes nok av eksempler. Tog som ankommer stille stasjoner er en utfordring. Det samme er DAB-radioer hvor mye av informasjonen kun vises på en skjerm. De aller færreste bankautomater er tilgjengelige med lyd og for å få tilgang kan synshemmede måtte gi koder til ledsagere eller tilfeldige forbipasserende. Dette strider mot personvernet.

Lovforslaget har EØS-relevans og vil derfor tas inn i det norske lovverket. Her i Norge gjelder diskriminerings- og tilgjengelighetsloven (DTL), men denne stiller i liten grad krav til de tingene EUs foreslåtte direktiv gjør. Lovforslaget er nå sendt til gjennomgang i Europaparlamentet.

Les også