Massiv uansvarlighet i Storbritannia – Som i Senterpartiet

Nei-resultatet i folkeavstemningen om EU i Storbritannia er helt klart, selv om det ikke ble noen stor seiersmargin. Det var en tøff valgkamp med overdrivelser og sterke ord fra begge sider. Så avgjøres det og hva skjer?

Leserinnlegg ved Thomas Laudal på trykk i Stavanger Aftenblad 7. juni, 2016

 

Statsminister David Cameron går av fordi han tapte valget og ikke ønsker å lede en prosess som strider med hans politiske overbevisning. Deretter har lederkandidater (de konservative) og ledere (UKIP) trukket seg fra Brexit-siden, og vi har fått et bredt og lammende opprør mot lederne av det største opposisjonspartiet (Labour).  Ser vi så nye kandidater fra Brexit-leiren presentere sine framtidsvisjoner for Storbritannia utenfor EU?  Nei. Ingen. Ingen Brexit-tilhengere har produsert så mye som en skisse til hva slags Storbritannia de ønsker seg utenfor EU. De har ikke engang vært presise på når de ønsker å sette i gang forhandlingene med EU (utløse artikkel 50 i EU-traktaten).

Dette kan bare karakteriseres som massivt uansvarlig av Brexit-lederne. Ønsker de ikke å melde landet ut så raskt som mulig? Hadde de ikke laget noen plan for hva slags Storbritannia de ønsker seg før folkeavstemningen?

Vi minnes om at EØS-motstanderne i Norge viser samme mangel. Nei til EU har fått utredet Norges muligheter uten en EØS-avtale der to akademikere (Peter Ørbech og Torbjørn Trondsen) i september 2014 konkluderte med at en bilateral Sveits-avtale ville vært det beste. Men motstandere av EØS-avtalen, for eksempel Senterpartiet, med Trygve Slagsvold Veum i spissen, har ikke sagt noe om hvordan de vil erstatte tusener av avtaler og samarbeidsprosesser mellom Norge og EU etter at EØS-avtalen er fjernet. Programmet for 2013-2017 gir oss én setning: «Vi ønsker å erstatte EØS-avtalen med handels- og samarbeidsavtaler med EU for å sikre våre interesser».

Man kan strides om en utmelding av EU og det indre marked vil føre til katastrofale økonomiske følger eller ikke, men ingen kan være i tvil om det ville være et stort skifte, både økonomisk og politisk. Likevel ser det ikke ut til at noen fra Brexit-siden ønsker å ta ledelsen i denne seiersstund. Man kan ikke unngå inntrykket av at de er i villrede og mangler en plan.

 

Thomas Laudal
EB Rogaland

Les også