Litauen er på vei opp

LitauenLitauen fører an i veksten i Baltikum. Mens den årlige økonomiske veksten i Norge har ligget på rundt to prosent av BNP de siste årene, kan Litauen skilte med en BNP-vekst på mellom 3,8 (2012) og 2,9 prosent (2014). Litauen er sulten på videre vekst og europeisk integrasjon. Som det siste av de baltiske landene valgte Litauen å innføre Euro som valuta 1. januar i år. Den nære historien en viktig driver for å forstå balternes «Europadragning».

Litauen har ikke mange naturgitte fortrinn i den internasjonale konkurransen. For å klare seg gjennom kalde vintre, har de vært henvist til å jobbe hardt. Dette kan være en av årsakene til at litauerne oppfattes som arbeidsomme og nøkterne. Tradisjonelt har landet eksportert tekstilvarer, trevirke og byggevarer av høy kvalitet. Entreprenørånden blant litauerne er påtakelig og gir mange ulike utslag.

Etter at landet ble selvstendig i 1992, tok det ikke lang tid før utenlandske bedrifter etablerte datterselskaper i landet. Også norske bedrifter har etablert seg i Litauen. Bergensbedriften Sverre W. Monsen har i over 20 år sydd yrkesklær i Litauen til krevende bransjer i Norge.

Folketallet i Litauen går ned som følge av utvandring. Litauerne utgjør den tredje største innvandrergruppen til Norge, etter svensker og polakker. Det bor om lag 55.000 litauere i Norge, og det antas at rundt 5- 6000 av dem har adresse i Bergensområdet. I tillegg er det mange gjestearbeidere uten fast bopel.

I sum overfører litauere i frivillig eksil store summer tilbake til sitt hjemland – både til familier og til investeringer. Som utviklingsland i EU nyter landet godt av spesielle ordninger i syv frie økonomiske soner hvor bedrifter drar fordel av et svært gunstig skatteregime. Bedriftene i disse områdene har null skatt på overskudd de seks første årene og kun 7,5 prosent skatt de påfølgende ti årene. Det er heller ingen eiendomsskatt i disse frisonene, som også kan tilby byggeklare tomter for bedriftsetableringer som krever eget næringsbygg.

Effekten av alt dette er at Litauen kan vise en veksttakt i det absolutt øvre sjiktet i hele Europa. Litauen har også litt olje, men den oljerelaterte aktiviteten utgjør svært lite av den samlede aktiviteten. Landet har istedenfor satset på demokratiutvikling og utdannelse. Som eksempel kan nevnes at det årlig uteksamineres 7500 unge innen økonomifag og matematikk. Lønnsnivået er lavt – til og med om en sammenligner med Polen og andre tidligere østblokkland. En godt utdannet IT-utvikler har en årsinntekt på rundt 250.000 norske kroner.

Litauere i Norge har tatt med seg både arbeidsevne og – lyst. Det er mange bedrifter i Bergensområdet innen handel og tjenesteytende næringer som eies og drives av litauere. De fortjener å bli løftet frem og gitt honnør for det de tilfører oss.

Vi mener litauere og Litauen fortjener både forståelse og vårt vennskap. Vi må bli bedre kjent med landet – ikke bare fordi vi deres nærvær i Norge beriker vårt samfunn, men vel så mye for å forstå den utfordrende situasjonen Litauen og de øvrige baltiske landene har med en nabo i øst som tydeligvis ikke har glemt sine tidligere vasallstater.


Torbjørn Wilhelmsen (2)

 

Av Torbjørn Wilhelmsen, leder av Europabevegelsen Hordaland.
Publisert i Bergens Tidende 24.09.15