Kjøpekraftjusterte trygdeytelser og EØS-avtalen

En krone er en krone? Kilde ScanpixDet er ikke rettslig avklart om EØS-avtalen åpner for å kjøpekraftjustere trygdeytelser. Spørsmålet diskuteres i en ny masteroppgave ved Senter for Europarett. Det skilles mellom inntektsbaserte og kostnadsbaserte trygdeytelser.

Denne teksten er hentet fra Stortingsbibliotekets EU/EØS-nytt.

Masteroppgaven er skrevet av Daksha Sriragulan. Enkelte deler av oppgaven gjennomgås i Perspektiv 1/15, en notatserie utgitt av Stortingets utredningsseksjon.

Kjøpekraftjustering av trygdeytelser inngår i den politiske diskusjonen om «velferdsturisme». Det har i Norge blant annet vært omtalt i forbindelse med utbetaling av kontantstøtte til barn som aldri har bodd i Norge.

Et sentralt spørsmål notatet er om kjøpekraftjusteringen utgjør en «reduction» eller «amendment» etter trygdeforordningen artikkel 7. Samtidig viser notatet hvordan vurderingen av dette spørsmålet også krever at man vurderer om ordningen vil utgjøre en hindring for den frie bevegelighet etter reglene i EØS-avtalens hoveddel.

Ifølge Sriragulan vil en kjøpekraftjustering av inntektsbaserte trygdeytelser, som har et sterkt preg av å være opptjent, være i strid med reglene om fri bevegelighet. Dette skyldes at man ikke får utbetalt ytelse i samsvar med det man har tjent opp. Alderspenssjon er et godt eksempel på en slik ytelse.

En kjøpekraftjustering av inntektsbaserte ytelser som ikke har et like sterkt preg av opptjening, som arbeidsledighetstrygd, vil derimot ikke være i strid med reglene om fri bevegelighet. Det samme gjelder for kostnadsbaserte ytelser, som barnetrygd og kontantstøtte. Dette skyldes at ordningen ikke innebærer annet enn at man får en ytelse som dekker de kostnadene man faktisk har.

I tillegg diskuteres andre forhold, som for eksempel justering mellom land med forholdsvis likt kostnadsnivå, og at man også kan ha ulikt kostnadsnivå innenfor ett og samme land. Det påpekes også på at problemstillingene inngår i en større diskusjon om hvem som har rett til å motta en ytelse og hvor mye man må jobbe for å bli ansett som en arbeidstaker.

I notatet presiseres det at spørsmålet om EØS-retten og kjøpekraftjusterte trygdeytelser ikke er rettslig avklart: «Fordi det ikke finnes autorative kilder på området, vil det derfor være mulig å komme til andre konklusjoner. Det er på grunn av dette ikke vanskelig å forstå at spørsmålet også er politisk kontroversielt».