Kjære Kirsti – hvor går Europa?

methiKirsti Methi, i Oslo og Ulrike Guérot i Berlin skriver til hverandre om hvordan Europa kan stille opp for befolkningen.

Kjære Kirsti

Tusen takk for ditt andre brev. Jeg er veldig glad for denne inspirerende utvekslingen. 2017 vil by på store utfordringer for EU. Europas fremtid henger i en tynn tråd: Vil høyrepopulistene fortsatt klare å splitte Europa?

Jeg vil også takke for din medfølelse og solidaritet. Vi er alle i sjokk etter angrepet, og det konfronterer Europa atter en gang med et viktig spørsmål: Hvordan kan det europeiske kontinentet samarbeide politisk om sikkerhet? Hva finner vi når vi ser bak fasaden til denne maskuline ekskluderings- og sikkerhetsretorikken? Vi finner det falmede og dessverre glemte imagoet til Europa som kvinne. Ja, Europa er en kvinne, og dette må vi, særlig i disse dager, bli bevisst igjen. En moderne, kvinnelig og først og fremst bærekraftig europeisk utenrikspolitikk kan bare bety Afrika, Marshallplan og sikkerhetsunion, men ikke Frontex og ekskludering.

Jeg er glad for at du nevner borgerne som demokratiets fundament og ideen om en borgerunion som et resultat av dette. Det var nettopp denne borgerunionen som ble lovet i Maastricht-traktaten, men den ble aldri satt ut i live. Og dette sviket blir nå Brüssels skjebne i form av Brexit: Dersom det fantes et europeisk borgerskap, ville det ikke spille noen rolle om Storbritannia som stat forlater EU, for britene forblir europeiske borgere. Men det europeiske statsborgerskapet er koblet til det nasjonale. Britene mister EU-statsborgerskapet når landet deres forlater EU. Det er Maastricht-traktatens livsløgn. Derfor synes jeg ideen om et personalisert EU-statsborgerskap for britene er svært god. Det ville virkelig være det første skrittet mot en fullstendig forskyvning av suvereniteten over på de europeiske borgeres hender og omstrukturering av EUs politiske system til et ordentlig tokammersystem. Jeg vet selvfølgelig at den nåværende juridiske situasjonen fremdeles står i kontrast til et slikt forslag. Men la oss se hvilket politisk press man kan bygge opp for å oppnå dette.

Ditt krav om å gjøre den europeiske unionen til en enkelt valgkrets, får min fulle støtte og er også et av mine viktigste krav. Lik stemmerett fra Lisboa til Riga er det første skrittet på veien til et nytt Europa. Likhet ved valg, likhet ved skatter, like for loven – det er det vi trenger. Tilbake til Cicero og hans idé om aequium ius – det er revolusjonen vi må utkjempe. Er det ikke først i den tro at vi som europeiske borgere alle er like for loven, vi kan skape et politisk europeisk prosjekt?

Jeg ser frem til å høre fra deg.

Med de beste hilsener fra

Ulrike

Les også