Ja til Europa – Ja til Union!

Se der Per Olav Lundteigen: det var ikke vanskelig….

Senterpartiets hjemmesider ber stortingsrepresentant Per Olav Lundteigen meg 8. juli 2015 om å innrømme at Europabevegelsen arbeider «for å gjøre Norge til en del av Europas forente stater», og han gjør dette med et sitat fra vår europeiske paraplyorganisasjon European Movement International.

Replikk ved Jan Erik Grindheim, leder for Europabevegelsen i Norge.

Som Lundteigen helt riktig påpeker står det i den europeiske bevegelsens vedtekter at vi arbeider for et føderalt Europa basert på fred, demokrati, frihet, solidaritet og respekt for grunnleggende menneskerettigheter. Jeg trenger derfor ikke å utdype dette, det er Europabevegelsens viktigste prinsipper.

Dette betyr ikke at alle medlemmene i den norske grenen av Europabevegelsen er føderalister, som tror på et Europas forente stater. Europabevegelsen er en bred folkebevegelse hvor det er plass til alle som tror på forpliktende samarbeid over landegrensene i Europa.

Norge Eu 2Personlig mener jeg at Norge burde være fullverdig medlem av EU, og ikke som i dag medlem uten medbestemmelse. Det tror jeg også samtlige av våre medlemmer mener. Men personlig støtter jeg også utviklingen av et Europas forente stater – ja til og med norsk medlemskap i eurosamarbeidet, uten at jeg tror alle i Europabevegelsen mener det samme.

Dette er selvsagt ikke noe problem i en åpen og demokratisk folkebevegelse som det Europabevegelsen er. I motsetning til Nei til EU, som er en lobbyorganisasjon for sterke norske næringsinteresser som tjener på å holde Norge utenfor EU – og som betaler store deler av Nei til EUs arbeid for å sikre dette, har ikke Europabevegelsen slike koblinger. Europabevegelsen er en fri og uavhengig frivillig organisasjon som arbeider for et forent Europa. Dette har det aldri vært noen tvil om fra vår side.

Europabevegelsen ble dannet på europeisk nivå i 1948 og i Norge i 1949, av blant andre Arnulf Øverland. Målet var å skape fred og fremgang i et krigsskadet Europa. Det har vi vært med på å gjøre, ikke minst gjennom vår støtte til Det europeiske kull- og stålfellesskapet (EKSF), Det europeiske fellesskap (EF) og nå Den europeiske union (EU).

Lundteigen mener at jeg må slutte å snakke om solidaritet mellom EUs medlemsstater så lenge jeg ikke tør å fortelle at «dette innebærer etablering av EU som en politisk union». Det har jeg aldri vært redd for å fortelle. Jeg redigerte til og med en bok med dette som tema allerede i 1998, publisert på Universitetsforlaget under tittelen: EU – fra økonomisk fellesskap til politisk union.

Utgangspunktet for Lundteigens utsagn over for meg, var denne gangen Hellas. Han mener «det er sterkt at den greske regjeringa gav det greske folk anledning til å stemme ja eller nei til et slikt overordnet spørsmål for deres framtid». Jeg er helt uenig. Jeg synes det var utrolig feigt å overlate et så vanskelig spørsmål – som greske politikere selv er skyld i – til velgerne. Det er politisk ansvarsfraskrivelse.

Så til Lundteigens siste ønske fra min side: «å gi et klart og tydelig uttrykk for at Europabevegelsen ønsker et norsk EU-medlemskap som overfører makta over Norges statsbudsjett fra vårt Storting til EU». Den makten ble overført med EØS-avtalen og de 75 andre avtalene Norge har med EU. Det vet Lundteigen godt. Dersom vi skal ta den makten tilbake, er det to alternativer: Enten (1) å si opp EØS-avtalen fra norsk side, eller (2) søke om fullverdig norsk medlemskap i EU.

Som leder av Europabevegelsen i Norge tror jeg bestemt at alternativ 2 er bedre enn 1, og siden EU i dag har 500 millioner innbyggere og Norge 5 millioner, tror jeg de andre har et godt poeng når et flertall av deres velgere har støttet at deres nasjonalforeninger har avgitt suverenitet til EUs mellom- og overstatlige institusjoner. Det tror jeg også vil være i Norges interesser. Var det noe mer Lundteigen?

 

God sommer,

 

Jan Erik Grindheim
Leder av Europabevegelsen

Les også