«Jeg hadde en sterk tro på annerledeslandet Norge»

Øyvind Strømmen (35) var beinhard EU-motstander. Han er nå en entusiastisk tilhenger av norsk medlemskap i EU og nestleder i Europabevegelsen Hordaland.

Kan du utdype litt om din bakgrunn som EU-motstander?

– Jeg har en tilhørighet fra venstresiden i norsk politikk, og for mange på venstresiden så er EU-motstand en del av pakken. Det var ikke noe man stilte spørsmål ved, sier Øyvind.

Kan du utdype litt om denne skepsisen blant venstresiden?

– Det er fokus på norsk selvstyre, det er fokus på at det man mener er et demokratisk underskudd i EU, og det er fokus på at EU på visse områder fører en veldig markedsliberal politikk. Man opplever at EUs politikk på disse områdene står i strid med hva man har ment på venstresiden, og som jeg fortsatt mener, at det er mye kritisk å si om markedsliberal politikk, forklarer Øyvind.

Hva med din personlige motstand?

– Når EU-kampen foregikk i 1994 var jeg bare ungdommen, men jeg var innbitt motstander av EU allerede da. Jeg hadde en sterk tro på annerledeslandet Norge og at EU var en tung og byråkratisert organisasjon som fremmet høyrepolitikk, sier Øyvind.

Hvorfor endret du mening?

– Jeg flyttet til Belgia og fant kjærligheten der. I løpet av oppholdet kom jeg i snakk med mange folk som jeg delte politiske standpunkter med, inklusiv folk som kritiserer EU for blant annet det demokratiske underskuddet i EU. Vi var enig i det meste, men jeg oppdaget, til en viss overraskelse, at vi var uenig i spørsmålet om EU-medlemskap.

Det at likesinnede var positive til EU førte til en gransking over egne standpunkter og refleksjoner om EU?

– Ja. Her var det åpenbart noen som tar feil tenkte jeg, enten var det meg eller så var det dem. Jeg satte meg ned for lese meg opp om EUs historie, grunnidéene for opprettelsen av EU, europeisk politikk og litt om hvordan EU faktisk fungerer. I løpet av en måned gikk jeg fra å være imot EU til å være veldig usikker, sier Øyvind.

Hvordan var veien framover?

– I løpet av de neste månedene snudde jeg rett og slett. Det var på bakgrunn av at jeg gjorde en erkjennelse at en god del av årsakene til at jeg var EU motstander, ikke handlet om EU, men gjerne konkrete politiske vedtak som hadde blitt vedtatt av en majoritet i Europaparlamentet. Det ble åpenlyst for meg at det var flertallet i Europaparlamentet som jeg var uenig med. Jeg oppdaget at EU er et overnasjonalt demokrati hvor forskjellige syn kan vinne fram, og at EU ikke er et statisk system med en felles mening, fortsetter Øyvind.

Har du noen tanker om noe positivt EU har fått til?

– EU har fått til mye flott på et overnasjonalt nivå. Blant annet, Ros-direktivet –Restriction of Hazardous Substances in Electrical and Electronic Equipment – som stiller klare regler til bruk av tungmetaller i elektronisk utstyr som datamaskiner, kameraer og lignende. Det førte til at bruken av tungmetaller ble kuttet i elektrisk utstyr og tilsvarende regelverk kom på plass i andre deler av verden. Fordi EU er et så stort marked gjør at alle som ønsker å operere i dette markedet må forholde seg til EUs regelverk. Dermed gikk verden et like stykke framover gjennom at man sluttet å bruke miljøfiendtlig tungmetaller i vanlig forbrukerelektronikk. Dette er utelukkende et resultat av en så stor aktør som EU gikk i fronten for en mer miljøvennlig lovgiving, forklarer Øyvind.

– Men spør du den jevne nordmann, enten han er EU-motstander eller EU-tilhenger, så er det veldig få som har hørt om Ros-direktivet. Selv om det er et veldig konkret eksempel på hva EU faktisk får til gjennom å være så store som de faktisk er, sier Øyvind.

Hva sier du til at EU har et demokratisk underskudd?

– Det er mye jeg kunne ønsket var bedre med demokratiet i EU, men det er faktisk et demokrati, på overnasjonalt nivå. De har vi ikke så mange av.

Norge har EØS-avtalen og en rekke andre avtaler som gjør at vi får veldig mye av EUs politikk uten noen politisk innflytelse over beslutningene i EU.  Dette representere et langt større demokratisk underskudd enn de manglende som eksisterer i EU-systemet, etter min mening, sier Øyvind.

Hvordan kan man møte de på venstresiden som er skeptisk til EU?

– Det har vært mange av de som er for EU medlemskap som kommer fra høyresiden i Arbeiderpartiet eller til høyre for Arbeiderpartiet. Disse har preget ordsnakket og det har gjerne har blitt fokusert på de økonomiske fordelene og handel. Jeg har ikke noe imot noen av de tingene, men man må se på EU som noe mer: som et fredsprosjekt, som et solidaritetsprosjekt og framheve EU som et demokrati prosjekt, som det vitterlig er!