Innlemmelse av EUs tredje energimarkedspakke

EØS-komiteen besluttet i mai 2017 at EUs tredje energimarkedspakke skal innlemmes i EØS-avtalen. 

Nå gjenstår det kun at Stortinget gir samtykke.

EUs tredje energimarkedspakke ble vedtatt i 2009 og trådte i kraft i EU i 2011. I mai 2018 besluttet EØS-komiteen at pakken skal innlemmes i EØS-avtalen, etter flere år med forhandlinger. Olje- og energidepartementet har nå fremmet tre proposisjoner som foreslår at Stortinget samtykker til at pakken innlemmes i EØS-avtalen (Prop. 4 S 2017-2018), samt at det gjøres nødvendige endringer i energiloven (Prop. 5 L 2017-2018) og i naturgassloven (Prop. 6 L 2017-2018).

De overordnede målene med EUs tredje energimarkedspakke er å gi fritt forbruksvalg, lavere priser, renere energi og forsyningssikkerhet til alle medlemsland. Den gir også markedsadgang for små virksomheter, i tillegg til rettferdig konkurranse med selskaper fra tredjeland gjennom at også disse må overholde EUs regelverk.

Mer spesifikt innebærer pakken krav til eiermessig skille mellom infrastruktur for energioverføring og produksjon og omsetning av energi, som vil si at samme selskap ikke både kan eie anlegg for energioverføring og samtidig drive produksjons- og forsyningsvirksomhet. Dette for å hindre at slike selskaper kan begrense og forsinke energitilførselen til andre selskaper som driver produksjons- og forsyningsvirksomhet, og med det hindre rettferdig konkurranse.

Den tredje energimarkedspakken førte også til opprettelse av EUs byrå for samarbeid mellom nasjonale reguleringsmyndigheter på energiområdet (Agency for the Cooperation of Energy Regulators, ACER). Videre stiller pakken krav om at alle medlemsland har en uavhengig reguleringsmyndighet for energisektoren samt uavhengig klagebehandling av denne myndighetens vedtak. ACERs oppgave er å sikre samarbeid mellom disse nasjonale reguleringsmyndighetene.

Endringer i norsk lovverk

Enkelte endringer i Norges energilov og naturgasslov vil være nødvendig ved innlemming av den tredje energimarkedspakken. Norges innenlandske naturgassmarked var frem til 2014 kategorisert etter Europaparlaments- og rådsdirektivet som «under oppbygging» ettersom det er relativt lite i volum og omfang. Det har lenge gitt mindre grad av regulering. Nå som markedet ikke lenger har denne statusen er Norge forpliktet til å følge flere av bestemmelsene fra det tredje gassmarkedsdirektivet.

Olje- og energidepartementet foreslår opprettelsen av den uavhengige Reguleringsmyndigheten for energi (RME) som en egen avdeling i Norges vassdrag- og energidirektorat (NVE), administrativt underlagt Olje- og energidepartementet og med egen post på statsbudsjettet. Videre foreslår departementet opprettelsen av den uavhengige Energiklagenemda, som vil behandle klager på vedtak fattet av RME.

Det er også foreslått endringer i lovverket om eiermessig skille, som innebærer at regionale selskaper som eier anlegg i transmisjonsnettet pliktes å overdra disse til Statnett. Statnett eier allerede over 90 % av nettet.

Samtidig vil energimarkedspakken på mange områder ikke endre det norske kraftmarkedet, ettersom en rekke av EU-tiltakene samsvarer med prinsippene det norske markedet allerede er bygget på.

Konstitusjonelle forhold

ACER kan fatte bindende vedtak på enkelte områder dersom det oppstår uenigheter mellom de nasjonale reguleringsmyndighetene. For Norge og de øvre EØS/EFTA-landenes tilfaller denne makten EFTAs overvåkningsorgan (ESA). ESA kan med det fatte bindende vedtak rettet mot Norges vassdrag- og energidirektorat (NVE). Disse vedtakene angår norske statlige myndigheter og har ikke direkte rettslig virkning i Norge. Ifølge Justisdepartementets lovavdeling fører det til at det ikke overføres myndighet i Grunnlovens forstand. Videre kan ESA kreve informasjon fra energiselskaper om visse forhold, noe som anses av Justisdepartementet å være «lite inngripende» i Grunnlovens forstand.

Ettersom Justisdepartementets lovavdeling vurderer de to endringene som «ikke overføring av myndighet» og «lite inngripende», kan Stortinget med alminnelig flertall gi samtykke til at rettsaktene innlemmes i EØS-avtalen, i tråd med Grunnloven § 26 annet ledd. Enkelt sagt, det er ifølge Justisdepartementet ingen betydelig overføring av myndighet som følge av EUs tredje energimarkedspakke.

De tre fremlagte proposisjonene vil bli behandlet i Stortinget av Energi- og miljøkomiteen, med Espen Barth Eide (Ap) som saksordfører. Dato for behandlingen er enda ikke satt.

Mer informasjon om EUs tredje energimarkedspakke finner du på nettsidene til Europakommisjonen og Europalov. Les mer om proposisjonene på Olje- og energidepartementets nettsider.

Les også