fbpx

I Russland heter det vi, i Vesten jeg!

Resyme av foredrag av Peter Normann Waage om Russland 19/10 2015

OSLO 20080612; Forfatter Peter Normann Vaage. FOTO: TOM HANSENHva er det med Russland? Hvorfor er landet så annerledes enn resten av Europa? Hvordan kan Russland ha fostret så mange store forfattere, samtidig som landet har en så kaotisk og totalitær politisk historie? Det var fullt hus og forventningene var store da journalist og forfatter Peter Norman Waage fortalte fra sin bok «Russland er sitt eget sted» i Europabevegelsen i Follo forleden.

I Russland er mennesket til for Staten

I Vesten er staten til for mennesket, i Russland er det omvendt, hevdet Waage, og sa at mye av forskjellene bunnet i ulike religioner. Opprinnelig var kristendommen felles, men da Øst-Romerriket skilte lag fra Roma og etablerte sete i Bysants, oppsto den ortodokse kristendommen som i dag praktiseres i land som Hellas og Russland. I Vesten skulle den romerske kirken komme til å gjennomgå vesentlige moderniseringer, først gjennom renessansen, der individet fikk større fokus, og så med reformasjonen, der kirken ble underlagt staten. Senere fikk vi også opplysningstiden, som blant annet la grunnlaget for vår egen grunnlov. Alt dette bidro til at den vestlige kultur er mer vendt mot individet. I øst er det kollektivismen som rår grunnen. I den russiske tradisjon eksisterer en person «i Guds tanke». Det er en flytende overgang mellom det overnaturlige og livet på jorden. Waage viste til grekerne, som sa at de ikke visste om de var i himmelen eller på jorden. Den ortodokse gudstjenesten bygger opp under dette: Det er røkelse, mystikk, og oversanselig estetikk som preger det hele. I hjemmene i Russland er ikonene sentrale. Folk som kommer på besøk hilser på ikonet før de hilser på de som bor der.


Stat og kirke smelter sammen

Går vi tilbake i historien var det pave og keiser i vest. Begge gjorde krav på autoritet. Det var stimulerende for diskusjonen. I Russland smeltet kongemakt og religion sammen. Tsaren ble forherliget og udødeliggjort! I Russland er dermed tradisjonen at de som hersker står på et helt annet nivå enn de vanlige dødelige. Da Janukovitsj i Ukraina ble avslørt, og det kom frem at han hadde en egen dyrehage, syntes russerne at det var helt i orden. I Russland var bøndene livegne til langt utpå 1800-tallet. De kunne kjøpes og selges. Den autoritære tradisjonen har fortsatt frem til i dag. Da vi hadde renessansen i vest, hadde mongolene inntatt Russland og styrte landet brutalt i flere hundre år. Før mongolene kom, var Russland mer integrert med Vesten. Vikingene hadde brakt med seg tingsystemet, og bøndene lokalt hadde også egne ting. Etter mongolene var dette helt borte.

De slavofile og de vestvendte

Peter den store brukte pisken for å trekke Russland mer mot Vest. Han ble støttet av forfattere som Dostojevski og Tolstoy, som også løftet individet, men den «innadvendte» tradisjon var ikke lett å bryte. De slavofile, eller østvendte, sto sterkt. De så mot de tradisjonelle russiske landsbyer, og ville ikke ha vestlige tanker. Da Lenin kom, var parolen all makt til partiet, og det føyet seg godt inn i den russiske tradisjon. I Russland frykter man kaos mer enn noe annet. Under Jeltsin var det kaos, og så kom Putin og skapte orden. Tradisjonelt føler også russerne at de ikke har noen utenfor seg de kan stole på. Derfor erstatter venner og familie i Russland langt på vei trygd, sosiale ordninger, bankvesen, psykologisk rådgivning og bilutleie. Folk er vant til å klare seg, selv når det er kaos.

Mangelfullt rettssamfunn

Ifølge Peter Normann Waage er «lover til for å brytes» i Russland. Der praktiserer man også «telefonjus». Hvis en maktperson føler seg truet av noen, ringer han dommeren og sier: «Han skal straffes, men du kan bestemme hvilken straff»! I den senere tid har enkelte unge dommere hatt mot til å trekke maktpersoner for retten, men det er unntak.

Lyspunkter?

Med Putins stadig sterkere grep om makten, ser det ikke umiddelbart lyst ut. Selv opposisjonspartiene er arrangert av ham og mediene er så å si under full statskontroll. Valgene er preget av juks. Alle frivillige organisasjoner er «utenlandske agenter». Putin spiller uhemmet på nasjonalistiske og patriotiske strenger. Likevel hevdet Waage at den nye generasjonen som har vokst opp etter Sovjets fall, kan innebære et lyspunkt på sikt. De reiser mye, følger med så godt de kan, og har oppfinnsomhet og mot. Men – det er dessverre langt frem til de er i en  maktposisjon.

Langhus, 10/11 2015

Kjell Opheim

Leder Europabevegelsen i Follo