Hva skjer på EU-toppmøtet?

Den 19. og 20. oktober samles EUs stats- og regjeringssjefer til høstens første møte i Det europeiske råd.

Når stats- og regjeringssjefene i EU møtes til toppmøte i Brussel i dag og i morgen, står migrasjon, forsvars- og utenrikspolitikk, digitalt fellesmarked og ikke minst brexit på agendaen.

På fredag skal EU-lederne for første gang gjøre opp status i brexit-forhandlingene. Statsminister Theresa May og hennes partikolleger er ivrige etter å komme i gang med andre fase av forhandlingene, der blant annet det fremtidige handelssamarbeidet skal diskuteres. Det virker lite sannsynlig på nåværende tidspunkt. I etterkant av den foreløpig siste formelle forhandlingsrunden, anbefalte EUs sjefsforhandler Michel Barnier ikke å gå videre til andre fase. Mens Barnier kalte forhandlingene «fastlåst», var Storbritannias brexit-minister David Davis langt mer positiv i retorikken, trolig drevet av et ønske om å gi inntrykk av positiv fremgang overfor hjemlige velgere.

Tid for å akselerere

Mandag denne uken møttes statsminister May, brexit-minister Davis, leder for EU-kommisjonen Jean-Claude Juncker og sjefsforhandler Barnier til arbeidsmiddag i Brussel. I etterkant av møtet publiserte partene en fellesuttalelse der de omtalte diskusjonen som bred, vennlig og konstruktiv, og at både globale utfordringer og veien videre i brexit-forhandlingene ble diskutert. Vedrørende det siste uttalte begge parter at fremdriften i forhandlingene må økes i tiden fremover. Det nærmer seg allerede halvveis i separasjonsperioden, fra folkeavstemningen i 2016 til planlagt utmeldelsesdato i 2019.

Første fase av forhandlingene har omhandlet borgerrettighetene til briter i EU og EU-borgere i Storbritannia, regler for grensen mellom Irland og Nord-Irland, samt summen på Storbritannias bidrag til EUs budsjett. Det er særlig det sistnevnte punktet, om britenes økonomiske forpliktelser, at forhandlingene står stille.

Storbritannia kom galt ut allerede før forhandlingene var i gang. Et feilslått nyvalg for statsminister May kun to uker før første forhandlingsrunde, skapte politisk ustabilitet hjemme og et svakere mandat før møtet med EUs brexit-representanter. Mot deres opprinnelige ønske, signerte også May og Davis under på EUs rammeverk som deler forhandlingene opp i flere faser.

Paradoksalt nok trenger May og Davis nå hjelp fra Juncker og EU-president Donald Tusk til å overbevise de øvrige 27 medlemslandene om å gå videre til andre fase av forhandlingene. De 27 EU-ambassadørene diskuterte dette i forrige uke, men det er lite sannsynlig at det blir gitt klarsignal til å gå videre under ukens toppmøte.

Andre saker på agendaen

Under toppmøtets første dag ventes EU-lederne å gå inn for et tettere samarbeid med FNs høykommissær for flyktninger (UNHCR) og Den internasjonale organisasjonen for migrasjon (IOM). I tillegg vil de diskutere ytterligere støtte til førstelinjeland i EU samt transitt- og opprinnelsesland. På agendaen står også diskusjoner om implementeringen av EUs digitale fellesmarked, Unionens nye forsvarssamarbeid PESCO, i tillegg til europeisk utenrikspolitikk og EU-Tyrkia relasjoner.

Flere EU-land ønsker formodentlig en mykere linje overfor Tyrkia enn det Tyskland og forbundskansler Angela Merkel har ført. Under den tyske valgkampen uttalte Merkel blant annet at hun tror Tyrkia aldri vil kunne bli EU-medlem. Denne harde linjen har hun ikke like bred støtte for blant andre EU-ledere, og en formell avbrytelse av forhandlingene om tyrkisk EU-medlemskap virker urealistisk.

Datoer for de neste formelle rundene med brexit-forhandlinger er ikke satt. Neste møte i Det europeiske råd finner sted 14. og 15. desember 2017.

Det europeiske råd. Foto: European Council (Flickr CC/BY)

Det europeiske råd. Foto: European Council (Flickr CC/BY)

Les også