Nei takk, ja takk?

Vi har snakket med Jan Erik Grindheim, lederen i Europabevegelsen, om hva det betyr at danskene stemte nei med folkeavstemningen 3. desember. Folkeavstemningen handlet om hvorvidt Danmark skal oppheve eller beholde unntakene fra deler av EUs justissamarbeid. I Danmark omtales dette som «rettsforbeholdet».

Hva blir resultatet av at danske stemte nei?

-Danskene har etter min mening valgt en merkelig løsning når de velger å ikke være med å bestemme i de utøvende organene i Europol. Danskenes nei til i går til en tettere tilknytting til Europol og 22 rettsakter innen justissamarbeidet, betyr likevel ikke at de ikke skal samarbeide med Europol. Dansk politi samarbeidet utmerket med Europol. Nå ser Europol ut til å gå mer i en overstatlig retning, nærmest til å bli en form for FBI, og da synes jeg det er rart at danskene ikke vil være en del av det, forklarer Grindheim.

Hvorfor tror du danskene stemte nei?

-Det var lenge jevnt, men så kom migrasjonskrisen. Frykt for at Danmark skal bli en del EUs flyktningpolitikk kan være en viktig forklaring, sier Grindheim.

Er det at danskene stemte nei et tegn for økt EU skepsis i Danmark?

-Nei, de gjorde en meningsmåling 14 dager før folkeavstemningen i Danmark og der var det 11 prosent som var imot medlemskap i EU. Men når de ble spurt om EUs skal ha innflytelse over danske sektorer eller lover så var bildet helt annerledes og der var skepsisen stor.

Så jeg tror ikke dette er ut uttrykk for større skepsis til EU, men heller skepsis til asyl- og flyktninge- problematikken. Til og med Dansk Folkeparti, som er meget skeptisk til overstatlig styring, fra Brussel mener at Danmark bør være en del av Europol-samarbeidet, men de ønsker ikke at Danmark skulle ta del i de 22 rettsaktene på justisområdet, forsetter Grindheim.

Hva tror du skjer angående samarbeidet med Europol og Danmark?

-Det har vært snakk om en ny folkeavstemning spesifikt om Europol-samarbeidet hvis Den Europeiske Kommisjonen åpner for et slikt samarbeid for Danmark. Men hvordan dette blir er enda usikkert.

Tror du folkeavstemningen påvirker den norske debatten?

-Nei, det tror jeg ikke. Her velger danskene merkelige ordninger når de stiller seg utenfor det politiske samarbeidet i noe de har interesse av og et behov å være en del av, avslutter Grindheim.

Les også